Gjennom historien har folk kjent Druider. De brukte sine mystiske krefter til å beskytte jorden fra onde krefter. En gang hvert millennium, når solen står likt med månen, bruker disse Druidene magien til sine hellige runesteiner i oppdrag for å forhindre fødselen til Satans sønn. I år 1641 forsøker Druidene å forhindre Warlocks fødsel. De Iykkes, men en ond menneskemengde angriper og stjeler deres magiske steiner. Heldigvis klarer noen å gjemme bort to av runesteinene. I nåtidens New York mangler to av steinene. Warlock blir født og starter på sitt oppdrag om å samle de resterende steinene som sammen skal skape Armageddon, slik at Satan kan bli frigjort fra Helvete og få all makt på Jorden. Nå gjelder det for Druidene å stoppe Warlock fra å fullføre sitt arbeid. Men Druidene er blitt få, gamle og trenger å lære opp en ny og ung motstander for Warlock. Nå satser verden alt på unge Kenny, og hans kjæreste Samantha, som sammen tar opp kampen med Warlock for å redde verden fra en total katastrofe...

Konseptet har endret seg litt fra første film som bare dreide seg om å vise hva Warlock kunne gjøre og samtidig stoppe hans oppdrag. I denne filmen skal man igjen stoppe 'Warlocken' fra å gjennomføre sitt oppdrag, men ting blir ikke like interessant som det var i den første film. Dette har endret seg til å bli veldig Omen-lignende i formen. Du får også til og med Omen-lignende musikk i filmen, så til sammenligning er ting til forveksling svært lik. Det er også litt mer fokus på å gjøre drapene som Warlock, eller djevelens sønn, utfører så grotesk som mulig, som det også ble gjort i Omen-filmene. Nytt av filmen er jo at man også tilfører et nytt element i Druidene og deres magi som en motvekt til Warlock, men de føltes ikke like kult som de kunne ha blitt.

Filmen er litt rotete i begynnelsen og det er litt vanskelig å få oversikten over helt hva som egentlig skjer. Det tar også litt tid før filmen kommer skikkelig igang. Filmen mangler også litt driv, som den første filmen hadde mye mer av. Warlock 2 forsøker seg også på litt humor underveis, selv om det er veldig spede forsøk. Denne oppfølgeren er også blitt mye mørkere enn sin forgjenger. Den er enda mer grøsseraktig enn første film. Det blir mye av både blod, gørr og annet som skal virke litt ekkelt. Filmen blir dog aldri så skummelt som jeg skulle ønske. Vi får litt vibber fra litt B-filmaktige skrekkfilmer enkelte ganger. Effektene er imidlertid ganske greit gjennomført for sin tid, selv om noe ser litt for modellertkittaktig ut til tider. Men jevnt over er effektene bedre enn forrige film. Likevel mangler filmen litt av de andre kvalitetene som den første filmen hadde å by på.

Blant skuespillerne er det ingen kjente fjes bortsett fra Julian Sands som gjentar rollen som Warlock. Som vi husker fra forrige film ble Warlock lovet at han skulle bli gjenfødt som Satans sønn om han tok sitt oppdrag, og her får han oppfylt sitt ønske. Sands spilte en ond fyr i forrige film også, men her er han blitt mye ondere som Satans sønn. Skuespillet er jo litt kjipt som filmen ellers er også, men jeg føler ikke at det er skuespillet som skorter mest. Regien er også et hakk ned fra første film. Jeg merker at regissør Anthony Hickox har vært med på mørke grøssere fra før, som eksempelvis Hellraiser 3.

Helhetsinntrykket er som sagt litt mer B-filmpreget enn første film. Mystikken er helt borte og du sitter bare igjen med en halvdårlig grøsser, som du ikke bryr deg nok om. Man lurer aldri på hvor dette bærer hen, bortsett fra en liten tvist mot slutten. Ting blir så dårlig og klisjemessig utført at jeg kjeder meg litt underveis. Filmen forsøker seg riktignok å skulle være så mye mer enn den første filmen, men med et superrotete og dårlig manus, hjelper det ikke at filmskaperne forsøker å ta konseptet videre. Jeg likte heller ikke helt de nye elementene, og synes filmskaperne ikke klarte å gjøre dette interessant nok.

Alt i alt er dette ikke det dårligste jeg har sett, men det blir dessverre et godt hakk ned fra forrige film. Noen vil sikkert oppfatte filmen som helt okei. Særlig om du digger blod og gørr, men for dere andre er det ikke noe særlig å glede seg over. Jeg kjenner meg ikke helt igjen i stemningen og mystikken jeg fikk i første film. Om du likte den første filmen, er det ikke sikkert at du kommer til å like denne oppfølgeren, da den er såpass forskjellig.