Filmen begynner i New England i 1673. En mor går med sin datter i skogen. Plutselig forsvinner moren. Hun blir tatt av en Warlock (Ond trollmann). Tilbake i vår tid arver den unge kvinnen Kris et hus som skal ha vært hennes familie i mange generasjoner. Det viser seg at hun er direkte avstamning fra moren til den vesle jenta. Hun tenker først at hun har vært veldig heldig å arve et slikt stort og gammelt hus, men det ligger en mørk hemmelighet gjemt i huset. Trollmannen har alle disse årene lagt i dvale i huset og bare venter på at han skal vekkes til live for å fullbyrde sin mørke og grusomme gjerning...

Filmen begynner som en typisk skrekkfilm. Alt er rolig og idyllisk i starten. Vi får også litt typiske scener der filmen forsøker å lure deg litt. De er av det slaget som at en dame går alene mot sin bopel og forsøker å slå på lyset i gangen uten at det virker. Videre mister hun nøklene og bøyer seg ned for å plukke dem opp igjen, da kommer en mann overraskende på henne uten at det er noe farlig som skjer. Dette har jeg sett for mange ganger fra før og filmen klarer heller ikke å leke med sjangeren slik mange skrekkfilmer gjør så mye bedre enn denne.

Hovedpersonen får også utallige advarsler om å besøke dette huset av rare og forskremte gamle damer, som er en klisjé i seg selv. Filmen forsøker å spille på nesten alle klisjeene som finnes der ute. Den klarer tidvis å skape litt mystisk stemning. Spesielt i begynnelsen i det gamle huset med den Kris alene. Hun ankommer huset sent på kvelden med bil, men hun synes det er så mørkt, skummelt og fullt av lyder at hun velger å dra. Da får hun ikke start på bilen og tvinges til å bli i det skremmende huset. Selv om dette også er veldig typisk, trodde jeg i noen minutter at dette kanskje kunne bli en skrekkfilm som klarte å skremme deg litt. Men så rotes ting brått til med mye tull og slett manusarbeid.

Konseptet med en ond trollmann som kommer til vår tid var svært kult i første film. Men for hver ny film i denne serien forsøker filmskaperne man å gjøre noe helt nytt, og selv om denne filmen er svært forskjellig fra de foregående, oppleves dette også som en mer tradisjonell skrekkfilm med ungdommer, som var så populært på slutten av 1990-tallet. Filmen er faktisk så typisk at dette ikke hadde trengt å være en Warlock-film. Det kunne nesten vært hvilken som helst overnaturlig ond ting som var i huset, og det irriterer meg litt. Det vil si at filmen i mine øyne horer Warlock-konseptet for å få folk til å se filmen. Så med andre ord, om du skulle ha likt en av de første Warlock-filmene, er det nesten ingenting for deg å gripe fatt i eller å kjenne seg igjen i underveis i denne filmen.

Det tekniske er heller ikke på topp. Lydsporet er jo svært amatørmessig laget med enkelte lyder som blir for tydelig og falskt i lydbildet. En del lyder blir for typiske som jeg hører at jeg har hørt i utallige filmer og dataspill. Dette er sikkert en billig måte å lydlegge på. Men jeg får samtidig følelsen av at dette har litt dataspillpreg over seg. Særlig om dataspill i sjanger med Phantasmagoria, som dette minner ikke så rent lite om. Skuespillet og utførelsen er ikke bedre enn det den var i spillet, og det skuffer litt når dette faktisk er en spillefilm. Replikkene er svært kunstig og stivt levert. Det virker som om de kun er der for å gi oss informasjon om hva som skjer. De blir med andre ord et ledd i å drive filmen fremover. Vi får også en meget B-preget film. Med det tilhører en rekke malplasserte sex-scener med litt nakenhet.

Denne litt for typiske skrekkfilmen forsøker å skape underholdning, men feiler sårt på nesten alt den forsøker seg på. Filmskaperne har lurt inn et mysterium i filmen uten at det hjelper filmen nevneverdig. Etter hvert som filmen skrider fremover, jo mer typisk og dårligere blir den. Selv om dette åpenbart prøver å skremme deg blir jeg direkte frustrert over det dårlige manuset i sammen med en meget talentløs regi. Filmen er som jeg skrev før inne på noe riktig i begynnelsen, men så går det raskt unnabakke med en talentløs tvist som ødelagte hele filmen. Filmskaperne kunne kanskje noe med å vise Warlock mindre eller ventet å avsløre at han var ond litt ut i filmen. Det er ingenting som ufarliggjør en skrekkfilm mer enn å vise morderen hele veien. Slutten er også bare helt patetisk dårlig, og jeg lurer aldri på hva som skal skje. Da sitter jeg bare å venter på at dette skal bli ferdig med et gjesp om munnen, slik at jeg kan gå å legge meg.