Skolens store kjekkas Zach er selvsagt sammen med skolens store Babe Taylor, men så skjer det umulige. Zach blir dumpet for Brock som plutselig er blitt mye 'heitere' siden han spiller i en TV-serie. Nå står Zachs rykte som den ultimate jentefut på spill. Da begynner Zach å tenke igjennom hvordan Taylor egentlig er. Han mener hun lett kan erstattes av nesten hvem som helst. Og for å bevise dette inngår han et veddemål og ber sine venner plukke ut en jente som skal være helt 'lost case'. På seks uker skal han forvandle henne til ‘Prom Queen’. Valget faller på Laney. Hun har nemlig briller og lurvete hår og er litt nerdete. Kan det virkelig være en skjønnhet bak disse brillene? Hun er i alle fall litt av en hard nøtt å knekke og han må jobbe hardt for å komme inn på henne. Kan han virkelig klare dette umulige oppdraget?

Dette er en av de mest revolusjonerende filmene jeg har sett. Skuespillerprestasjonene er så grensesprengende at jeg knapt tror mine egne øyne. Hvem gidder å se Gudfaren eller ‘Schindlers liste’ etter dette. Det er virkelig rart at ikke denne filmen gjorde storeslem under Oscarutdelingen tilbake i 2000. Bare synd ‘American Beauty’ tok alle prisene som denne filmen burde vunnet. Fra spøk til revolver, jeg mener selvsagt det motsatte. For med en litt flåsete film, kan jeg tillate meg å spøke noe.

"She's All That" er en mindre kjent jentefilm som kom litt i skyggen av suksessfulle ‘10 Ting jeg hater med deg’. Filmen kom samme år og virker nesten helt lik, bare mye dårligere. Historien har du hørt et utall ganger fra før. Jenta som ikke var populær og som plutselig blomstrer. Men trenger alt å være så utrolig forutsigbart som dette? Jeg lurer nemlig aldri på hva som skjer til slutt. Jeg føler at en gjennomsnittlig såpeforfatter på TV-skriblet kunne skapt en bedre og mer spennende historien enn dette om de gikk inn for det. Plottet er virkelig så enkelt som jeg beskrev i starten av omtalen. Det er riktignok en liten tvist på slutten, men den ser du komme helt fra begynnelsen av.

Karakterene er alt for typiske. Først har vi Laney som er en pen jente med briller. Hun skal liksom skal være den jenta ingen kan tåle synet av. Hun finner seg til rette nederst på popularitetskalaen. Laney er også så klisjemessig søt, nerdete og overmoralsk at jeg nesten nesten ikke klarer å ta karakteren seriøst. Zach er også en så formbar drømmegutt at jeg lurer på hva han har gjort på hele tiden med disse typiske jentene med godt utseende og 'no brain' som det florerer av i filmen. Jenter er også så utrolig slemme med hverandre og det er guttene også. Filmskaperne tror også de kan redde denne filmen med å ha med ‘Hjemme Alene’-guttens lillebror som nettopp Laneys lillebror.

Jeg blir nesten litt oppgitt av humoren i filmen. De typiske morsomhetene er av sorten: ‘Han: Du løper som en jente!, Hun: Jeg er en jente!’. Jeg smiler dog av noen av poengene, men det er ikke nok til å underholde meg godt nok. Det hjelper heller ikke så mye at det faktisk er en del referanser til filmer som Gudfaren og Pretty Woman. Hovedsangen til filmen er det gruppen ‘Sixpence None The Richer’ som står for med låten ‘Kiss Me’, og den fremstår som det kanskje beste med hele filmen, og det sier ikke så rent lite om denne filmen. Vi får også musikkinnslag av alltid så kule ‘Fatboy Slim’ med ‘Funk Soul Brother’ som danner grunnlaget for filmens partymusikk.

Dette er en veldig typisk jentefilm og om du skulle digge eller like denne filmen, så skal ikke jeg ta fra deg den gleden. Dette er bare min versjon av hvordan jeg oppfatter filmen. Jeg forsøker ikke å være kjip mot jentefilmer, fordi jeg liker mange av dem som eksempelvis ‘Clueless’, ‘Mean Girls’, ‘Love Actually’ og til og med opp til flere andre Julia Roberts-filmer, men et sted går grensen på hva jeg skal underholdes av. Og denne filmen var ikke noe som falt i god fisk hos meg. Men selv om dette var pinlig dårlig til tider, så har filmen sine små gode øyeblikk. Jeg har heldigvis sett en god del filmer som var mye verre enn denne. Og bare for å avsløre det med en gang, denne filmen går eksempelvis Jennifer Anistons og Gerard Butlers film 'The Bounty Hunter' en høy gang. Her er det i alle fall litt sjarme og bittelitt humor å spore. Jeg triller jeg en forsiktig toer for dette, som nesten bare er oppgulp fra ende til annen. Men som sagt om du digger sjangeren og tolererer sukkersøte filmer, er dette noe du helt klart kan prøve deg på.