---

Ingress:

Mummifamilien bor sammen med vennene sine. En morgen oppdager Mummitrollet at noe merkelig har hendt i Mummidalen. Et grått støv dekker alt. Himmelen og elven, trærne, bakken og til og med Mummihuset! Mummitrollet løper for å spørre den oppvakte Sniff om han vet hva som skjer. Sniff tror at støvet er et tegn for at jorden møter en fryktelig skjebne. En komet er på vei og den truer Mummidalen...

Anmeldelse:

Mummiverdenen er et veldig kult univers med mye mystikk og rare og forunderlige skapninger skapt av Tove Jansson. Dette føles som en litt annerledes eventyrverden. Jansson har skrevet boken filmen baserer seg på, og jeg skulle virkelig ønsket at jeg hadde lest den, slik at jeg kunne kommentere filmen opp mot den, men det får jeg heller ha tilgode. Uansett er det ingen tvil om at Mummiverdenen er et fortryllende og kult sted, men denne filmen skuffer litt på å gi meg den opplevelsen jeg forventer av en film om Mummidalen.

Om du har sett trailer eller bilder fra filmen, merker du raskt at det er noe veldig spesielt over filmens stil. Den er nemlig støpt etter en polsk dokkeserie fra sent på 1970-tall. De fleste som vokste opp på 1980-tallet har nok sett denne serien på Barne-TV og jeg husker godt denne versjonen som var mitt første møte med Mummidalen. Jeg husker jeg synes serien den gang var helt grei, men ikke det helt store, så hvorfor man lager en tro film mot en helt okei polsk TV-serie kan jeg ikke fatte. Kanskje filmskaperne trengte utfordringer? Neppe. For dette ser veldig likt ut som serien og bevegelser er veldig hakkete.

Vi ser heller ikke karakterene snakke. Fordelen er da at det er veldig enkelt å dubbe dette til hvilket som helst språk. Det er nok nostalgimomentet som skal lokke 1980-tallsbarna, som nå er blitt foreldre, til kinoen igjen for å oppleve sine barndomshelter. Men uansett blir det noe veldig amatørmessig over dette. Filmen har sin sjarme til tider og er blitt et passe retrofasinasjonsskue. Men jeg synes dette var mer snålt enn bra.

Bakgrunnen ser ut som dårlige teaterkulisser og er alt for dus og uklar. Jeg føler dette har gått akkurat motsatt vei av det de andre animasjonsfilmene, som forsøker å bli så detaljert, livlig og fortryllende som mulig. For min del hadde det vært kulere om man hadde laget dette som en rein tegnefilm som jeg husker i den magiske tegnefilmversjonen som rullet over Barne-tv-skjermene på NRK fra begynnelsen av 1990-tallet. Ellers hadde en mer tradisjonell dataanimert animasjonsfilm vært å foretrekke også fremfor polsk dokkeanimasjon.

Handlingen føles veldig oppstykket og repetetativt. Jeg har sett tegnefilmversjonen av denne historien og den er mye bedre enn dette. Her kommer man opp i flere forklaringsproblemer og velger veldig enkle løsninger på det meste. Barna legger kanskje ikke merke til dette, men som voksen gjennomskuer du de feil og mangler som dukker opp. Nå er det sikkert ingen som ikke tror at dette er rettet mest mot barn, men det hadde også vært litt kult om det bar noe mystikk og spenning for de voksne også. Barn tåler også litt mer spenning og mystikk en det denne filmen gir dem.

Replikkene er også litt vel stive og lite troverdige. Typisk replikk er slik: ‘Snusmumriken: Hvis vi ikke ser oss for kan vi falle utfor et stup. Mumitrollet: Ja det er sant’. Det føltes nesten som om dubberne bare leser opp replikkene uten å dramatisere noe særlig. I hvert fall er det slik på den norske versjonen som jeg så. De norske dubberne pleier å levere, men dette var faktisk litt halvkjipt.

En gledelig ting med filmen er at filmskaperne har knyttet til seg ganske mange kule folk. Eksempelvis er musikken levert av Bjørk, som kan det med å skape stemning og god musikk som passer som hånd i hanske med den merkverdige stilen. Jeg merker meg også de engelske stemmene som her må sies å være av relativt kule folk som har figurert i Hollywood-film, og som er nordiske av opphav. Stemmene er bekledd av ingen ringere enn Alexander Skarsgård, Stellan Skarsgård, Peter Stormare, Mads Mikkelsen og Max von Sydow.

For å oppsummere er dette ikke stort å rope hurra for. Til tross vågal animajsonsstil, synes jeg dette ble et for kjipt. Barn fortjener bedre enn dette, og med alle de mulighetene filmskapere har i dag, er det en gåte for meg at filmskaperne velger å gå bakover i tid, og lage et produkt med amatørmessige dukker med en masse filt som klær. Hvis jeg skal beskrive hvem dette passer for, må det være de litt yngre barna som ikke forventer så mye.

Moralen i filmen er dog grei nok, og det er heller ingenting skremmende for barna. Jeg skulle også ønske meg at filmen kom med noe til de voksne også. Selv om jeg er ganske barnslig av meg og digger mange barnefilmer, ble dette for kjedelig og simpelt for meg. Mummiverdenen hadde virkelig fortjent en bedre film enn dette, fordi det er et univers mange elsket i banrdommen.