Kaptein Jean-Luc Picard og hans mannskap er tilbake. Vi skal til et område kalt Briar Patch. Der ligger en planet, med befolkning på 600 mennesker, av et fredelig folkeslag kalt Ba'ku. Planeten viser seg å bære på en hemmelighet som er svært verdigfull. Det har seg slik at planeten har en mystisk stråling som gjør at man rett og slett ikke aldres, og kan da i teorien leve evig. Etter at roboten Data tar til fange forskere som overvåker Ba'kuene, blir Picard kontaktet. Deler av Konføderasjonen, i form av rasen Son'a, ønsker å bruke den spesielle planetens egenskap til å hjelpe alle, men det gjør at hele Ba'ku-befolkningen må tvangsflyttes. Picard er i mot å flytte befolkningen, fordi det blir et brudd på reglene som sier at ingen Starfleet ekspedisjon får gripe inn i den naturlige utviklingen til andre samfunn. Picard er en mann av prinsipper og da ordren kommer nekter han å lyde ordre og risikerer sin karriere, sitt liv og romskipet han tjener på...

Filmen begynner litt traust med at vi ser folk jobbe med å dyrke mark og bake brød. Det blir heller ikke bedre at jeg ikke skjønner hvorfor vi følger disse 'primitive' folka. Det kommer jo selvsagt en forklaring, og den er helt okei. Dette føltes som den andre 'James Bond'-filmen til Daniel Craig ved navnet 'Quantum of Solace'. Som i 'Quantum...' føler jeg at det er litt for lite som står på spill. Det gjør at engasjementet mitt synker. Det er med andre ord litt lite innhold. Dette er en Star Trek-film som bare følger formelen. Plottet føltes mer som en TV-serieepisode strukket ut til en film.

Filmen føles noe billig laget. Vi ser ting fra Ba'kus ståsted, men jeg skulle gjerne ønsket meg mer sci-fi-underholdning. Det er riktignok litt romskip og noen dippedutter, men det er ikke nok til å fylle mitt behov for slikt. Noe som en Star Trek-film bør gjøre. Jeg vil ikke se en dårlig sci-fi-film om et folk som ser ut som mennesker og som lever som Amish-folk uten teknologi. Vil se store slag og krig mellom eksotiske raser. Selvsagt kan det være noen mennesker, men det blir litt nakent med bare dem. Jeg etterlyser som sagt mangfoldet i Star Trek. Det er jo uendelig av potensiale i universet, men så velger man denne trauste vinklingen.

Effektene fungerer så vidt, men de som sagt ikke så fremtredene, til tross for at budsjettet er høyere. Det er med andre ord noe som ikke henger helt på greip. Skuespillet er ikke stort å rope hurra for med unntak av Patrick Stewart som alltid leverer. Ikke er regien spesielt god heller, og det virker nesten som flaks at Jonathan Frakes klarte å lage forrige film så solid. Da går det mange ganger litt over alle hauger. Dette mangler både spenning og humor, eller andre saker som kunne reddet noe av inntrykket. Da får du kun en film laget for blodfansen. For oss andre er det rett og slett ikke nok å se Star Trek-heltene i trikåer utfolde seg i et lite engasjerende oppdrag.

Mye av grunnen til at filmserien fortsatte er nok på grunn av fansen som er såpass trofaste. 'Star Trek 9 - Insurrection' føltes litt kjedelig, men helt grei å se. Filmen er blant de dårligere filmene i filmserien. Historien er også isolert fra de andre filmene, så du mister ikke noe med å la være å se denne. Jeg synes plottet ikke interesserer meg katten. Dette ligger for min del hele veien og vipper mellom to og tre på terningen. Jeg ender på en sterk toer for en film for de spesielt interesserte.