Vi følger tolvåringene Elias og Christian som begge går på samme skole. Elias er skolens største mobbeoffer og finner seg i mobbingen. Dette liker ikke den nye gutten Christian. Han forsøker å stå opp for Elias og konfrontere mobberne, men Christians metoder får dem begge i trøbbel. Begge kommer fra relativt velstående hjem, men med opprevne familier. Elias sin far er lege i Dafur i Afrika og jobber under leger uten grenser. Elias sin mor er sykepleier hjemme i Danmark og forsøker å passe på familien, siden hennes separerte mann ofte er i Afrika. Christian sliter med sorg og sinne for at han mistet sin mor til kreften. Han er sint på sin far og holder ham ansvarlig....

I begynnelsen trodde jeg at dette skal handle mest om Afrika, men handlingen draes hjem til Danmark og til en skolehverdag for Christian og Elias. Det er ikke det at det er noe galt med filmer om Afrika. Det blir ofte for store forskjeller og en stor kontrast til Norge. I filmen forsøker filmskaperne å spille på denne kontrasten. Riktignok ikke forhold til Norge, men til Danmark, som skal være en bedre verden.

Selv om filmen i handlingsbeskrivelsen ikke føles så spennende, er dette virkelig en film som underholder og gir deg mye god spenning. Det interessante er å se all trøbbel som kommer ut av hvordan Christian håndterer mennesker som går mot andre. Han er helt uredd og har en veldig antipassifistisk takling av problemer. Eksempelvis slår han ned Elias sin mobber med en sykkelpumpe og truer ham med en kniv. Når slike ting skjer blir selvsagt politiet blandet inn, og både ham og Elias må begge svare for denne situasjonen. Vi får også innblikk i foreldrenes liv, og gjennom guttenes handlinger blir foreldrene involvert i hverandres liv.

Susanne Bier er en superregissør og har vist med flere av sine filmer at hun har noe for seg i filmbransjen. Spesielt gjennom filmer som ‘Brødre’ og ‘Etter Bryllupet’ har hun vist seg som noe av det mest storslagne Norden har å by på innen filmregissører. Hun mestrer dramasjangeren til det ytterste. Denne gangen legger hun listen skyhøyt og favner over svært mye i sin mellommenneskelige dramatisering i filmen. Vi får tema som hevn og vold. Liker hvordan filmskaperen forteller om hensiktene med disse handlingene, og lærdom de involverte får av hva de bedriver. Ting blir ikke alltid slik man ser det for seg, og handlingene får ofte ringvirkninger. Vi får store følelser og en rekke situasjoner det er lett å kjenne seg igjen i. Det er ofte en hårfin balansegang i presentasjonen av slikt materie. Heldigvis forsøker ikke regissør, Bier, å belære oss for mye.

Skuespillerne leverer virkelig topp-prestasjoner. Jeg kan ikke annet enn å ta av meg hatten for Trine Dyrholm og Mikael Persbrandt. De fremstår som noe av det ypperste Norden har å by på. Dyrholm spiller Elias sin mor og Persbrandts far. Men også Ulrich Thomsen viser seg som en dreven skuespiller, her som Christians sin far. En av mine danske favoritter, Kim Bodnia, er også med i en mindre rolle som trøbbelmaker. Der er han nesten farlig god og jeg kunne ikke sett for meg en annen som kunne gjort det noe bedre enn ham i nettopp den rollen. Guttene er også er et svært viktig innslag i filmen. William Jøhnk Nielsen og Markus Rygaard spiller Christian og Elias, og det gjør de på en veldig overbevisende måte. Ofte blir barneskuespillere litt stiv og unaturlig på film, men Nielsen og Rygaard fungerer så det koster etter og blir et naturlig midtpunkt i filmen.

Regissør Bier har klart å gjøre filmen interessant fra første stund og kommer hele veien med nye tvister. Det gjør at det alltid er en nerve i filmen. Man blir heller aldri helt klok på hvordan det kommer til å gå til slutt. Selv om filmen er voldsom til tider, føles alt veldig troverdig fortalt. Filmen gir oss en tung problemstilling, men til tross for dette, føles filmen ikke for dryg eller vanskelig. Jeg kjenner at denne filmen sitter i kroppen, også lenge etter at jeg er ferdig å se. Filmen er virkelig en stor filmopplevelse av de sjeldne. Derfor virker det ikke så rart at nettopp denne filmen klarte det mesterstykket å vinne en Oscar for beste fremmedspråklige film.