Vi blir med Stjerneflåtekaptein Jean-Luc Picard på sitt siste eventyr. I det vi entrer filmen er det bryllup for Picards venner, Riker og Troi. Etter det lykkelige giftermålet ønsker Romulanerne fred. Picard fungerer som føderasjonens utsending på møtet, men i det Picard ankommer ankommer det Romulanske imperiet, venter en forrædersk skurk på ham med en djevelsk plan...

Nok en gang skal vi tilbake til Jean-Luc Picard, og mannskapet hans som først så dagens lys i den populære TV-serien ‘Star Trek: Next Generation’, som begynte kringkastet fra rundt midten av 1980-tallet. Vi har allerede rukket å bli med på tre filmer med Picards mannskap. Denne gangen er det rasen Romulan som vi skal bli kjent med. De virker som en forrædersk rase som hyppig skifter regjering og er i krig med Stjerneflåten. En tidligere regjering forsøkte å infiltrere Stjerneflåten. Deres mål var å ta over Jean-Luc Picards posisjon, men planene ble skrinlagt når et nytt styre tok over på Romulan. Denne infiltrajonsmannen er en skummel egenrådig kar som du aldri helt vet hvor du har hen.

Denne filmen føles bedre enn den forrige, men dessverre ikke like god som jeg hadde håpet på. Det er riktignok nok av sci-fi-elementer i filmen. Men til tross for dette, føles ikke dette spennende eller interessant nok. Filmen burde også forsøke å kapre andre sci-fi-entusiaster enn bare fasnen. Dette blir nok en gang for sært og internt. Det var nok dessverre en grunn til at filmen ikke ble satt opp på kino i Norge, til tross for at fansen hadde en underskriftskampanjefor å få filmen på kino. Det er litt lite som skjer i filmen og det hele blir litt statisk i lengden. Dette er dog ikke det verste jeg har sett av Star Trek, og filmen forsøker seg på en del action underveis.

Som vanlig kommer Star Trek veldig i skyggen av Star Wars. Og selv om dette forsøker seg på både action og eventyr, blir dette aldri like interessant, selv ikke i samme grad som Episode 4-6 i Star Wars. VI får riktignok noen litt stilige romskip og en del effekter som er okei forhold til sin tid, men dette klarer ikke å skape magi alene. Mye er skapt med datakraft i 'Star Trek 10 - Nemesis', men det er også en del sminkearbeid som dessverre ikke ser like overbevisende ut. Skuespillet er heller ikke på topp, selv ikke Patrick Stewart eller den unge Tom Hardy, er ikke god nok til å redde dette litt middelmådige romeventyret.

Penger er ikke nok til å lage god film alene. Det bevitner denne filmen. For med et budsjett på rundt 80 millioner dollar burde filmskaperne greid å lage en bedre film enn dette. Det var filmer som denne som gjorde at mange begynte å miste troen på at Star Trek. Heldigvis klarte J.J. Abrams å snu denne trenden med sin reboot i 2009. Det blir spennende å se oppfølgerne til den nye starten i fremover. Det som i alle fall er sikkert er at den tiende Star Trek-filmen ikke er stort å skrive hjem om. Den er rett og slett litt for lang, veldig mørk, litt søvndyssende og langt i fra Star Trek på høyden.