---

Terningkast:


Ingress:

Michael Myers ble skutt ned i en grav, men overlevde som vanlig. Han ble etterhvert skylt ut i en elv, og karer å komme seg opp fra elven. Et år senere er han på nytt tilbake for å terrorisere sine slektninger og andre han møter på sin vei. Alt skjer tradisjon tro på selveste Halloween...

Anmeldelse:

Filmen begynner der den forrige slapp. Vi får riktignok en mer utfyllende versjon av det som skjedde på slutten i Halloween IV. Jamie forsøkte å drepe sin stemor. Det viser seg at Jamie har en forbindelse med Michael Myers. Hun havner på mentalhospital. Ett år senere på Halloween er Michael Myers tilbake og klar for dyst. Jamie kan føle Myers og ser det Micheal ser. Dette er en enorm belastning for henne. Hun har til og med mistet taleevnen og kan heller ikke beskrive det hun opplever. For mentalsykehusets leger utarter dette seg som epilepsilignende anfall. Også denne gangen er den velkjente Doktor Loomis på plass for å forsøke å stoppe morderen. Konseptet er like enkelt som det alltid har vært: En umenneskelig morder tåler det meste, også kuler i hodet. Han er ustoppelig og det til tross for at han bare loffer avgårde som en zombie.

Du lurer kanskje på om filmen duger? Alt begynner i alle fall med litt mer spenning enn den forrige. Vi får se den mystiske morderen Michael Myers luskende rundt allerede fra første stund. Han er alltid kald, beregnende og venter på det perfekte øyeblikket til å slå til. Det blir også en del 'lureskrekkscener'. Blant annet kler andre seg i kjeledress og maske som Michael. Det trikset blir dessverre brukt til det kjedsommelige. Men til tross for at dette begynner helt okei, er det noe litt tafatt over manuset. Ting bare snirkler seg fremover og filmen bruker lang tid for å komme til poenget.

Michael Myers bare virrer rundt og det er ikke alltid vi skjønner helt hva hans agenda er. Han har jo aldri vært helt enkel å skjønne seg på, men hvorfor vente i evigheter? Jeg etterlyser handling, mer skrekk og spenning. Det forsøkes riktignok på litt malplassert humor innimellom slagene. Det er med andre ord lett å merke at dette er en dårlig film. Det føles som om filmskaperne skviser ut handlingen for å passe inn litt 90 minutters spilletid. Mange av scenene er jo heller ikke skummle nok. De fungerer bare som fyll i filmen. Hvorfor dveler filmskaperne så mye? Det hadde vært kulere med et par ekstra mord. Det er rett og slett ikke så mange som dør i filmen. Dette er jo tross alt en slasherfilm, og da forventer vi masse kule 'kills'.

Tradisjon tro er registolen overlatt til nok en ny regissør. Denne fangen er det Dominique Othenin-Girard som får prøve seg. Han står også bak manuset bak filmen. Ingen av delene er noe særlig imponerende. Othenin-Girard leverer langt under det man kan forvente. Det er nesten litt rart at han fikk lov å lage Omen IV, men man er kanskje mindre kritisk når TV-filmer skal lages? Filmskaperne har brukt en del av rollefigurene som Michael Myers, Jamie, Doktor Loomis og noen andre, men det er også det eneste som minner om en skikkelig Halloween-film. Dette føltes egentlig bare som en dårlig gjentakelse av de foregående filmene. Det er ingenting nytt å spore. Det hadde ikke vært mye forunt å få en regissør med litt mer forståelse for det å lage slasherfilm.

Skuespillet er som vanlig ganske dårlig, men jeg dveler ikke med det. Det er alltid jentene som skriker høyest, men det blir ikke mer skremmende av slike halvdårlige skrik. Enten er skuespillerne litt for lite med eller så overspiller de. Hollywood hadde med enkelhet klart å finne bedre folk foran kamera. Det er litt vanskelig å se hva filmskaperne tenkte da de lagde dette. Penger tjener de sikkert uansett på dette mølet. Dette føles i hvert fall litt som en Halloween-film, men som den forrige filmen blir dette også litt kjedelig i lengden. Dette drar nemlig ut i det uendelige. Filmskaperne kunne med letthet ha laget en okei kortfilm ut av dette med samme historien på ca 20 minutter uten å ha mistet noe sentral handling.

Som en oppsummering var dette langt dårligere en forventet. Vi får riktignok noen mord av Michael Myers, men det går for lang tid mellom hver gang. Når filmen forsøker å lage sentimentale scener mellom Doktor Loomis og Michael Myers er det nesten nummeret før jeg spyr av tragisk elendighet. For denne umenneskelige morderen skulle jo være blottet for menneskelige følelser ifølge de foregående filmene. Og selv mot slutten, som liksom skulle være spennende, sitter jeg litt døsig og følger med. Jeg forventer å bli litt skremt. Det er ingenting som øker pulsen din en gang. På slutten håper jeg virkelig på en liten tvist, eller en form for oppkjøring til neste film, og det får vi. Men kvaliteten på den er lik kvaliteten på resten av filmen.