Sherman Klumps er professor ved et universitet i USA. Han er svært overvektig, nerdete, opptatt av sitt fag og samt digger mat og spising. Sherman har problemer med det motsatte kjønn. Etter å ha vært på date med den nydeligste damen han har sett, blir han ydmyket på det groveste på grunn av hans store kropp. Han har finner derfor en metode å slanke feite hamstere med kjemien sin. Denne kjemiske formelen forsøker han på seg selv, og etter å ha drukket brygget, blir han raskt tynn med en perfekt kropp. Han kaller seg nå Buddy Love og forsøker å date sin store kjærlighet som tynn. Men det bare det at virkningen ikke holder lenge. I tillegg har brygget noen leie bieffekter...

Dette er en igjeninnspilling av Jerry Lewis sin komiske film fra 1963 ved samme navn som filmen. Denne gangen har filmskaperne valgt å gjøre professoren både farget og tykk, i tillegg til litt nerdete. Jeg kjenner igjen utrolig mye fra den originale filmen. Som i originalen får vi en nerdete professor som ikke strekker til i selskapslivet. Han har også sin store kjærlighet i den tynne og vakre Carla Purty. Han forsøker å endre kroppen på vanlige måter som å trene og spise riktig, men finner ut at det rett og slett ikke passer for ham. Nødløsningen er å bruke hans fag som er kjemi til å rette på sine fysiske og psykiske ‘skavanker’ i form av å lage en drikk som transformerer han om til den i første øyekast så perfekte Buddy Love. Men med slike enkle løsninger er det også bivirkninger. Han endrer nesten totalt væremåte også, og blir både morsom og gøyal å være sammen med, i korte doser. Men Buddy Love skjuler også andre sider som gjør ham til en egosentrisk drittsekk.

Dette er en komedie og den forsøker heller aldri helt å legge skjul på det. Filmskaperne gjør sitt ytterste for å gjøre dette morsomt. Mange scener maskeres til og med litt artig musikk. Men i mine øyne blir filmen litt for krampaktig til tider, med litt for mye rumpehumor. Det pøses på med billige poenger i an marsj. Dette blir kanskje litt for barnslig i lenden, og passer nok best for barn i barneskolen og til nød ungdomsskolen. Det er kanskje litt for åpenbart at filmen sikter seg inn mot en den yngre garde. Om man er innenfor denne målgruppen så vil nok dette være ganske artig, men for alle oss andre er dette til tider litt pinlig enkelt og for slitsomt til å omfavne. Det forsøkes også med å legge inn referanser til andre filmer som eksempelvis Rocky, Godzilla og King Kong.

Eddie Murphy spiller en rekke roller i filmen. Han er tykk som Professor Kump og sin vanlige kropp som Buddy Love. Jeg hadde litt tro på at en komiker kanskje kunne ta opp arven etter Jerry Lewis som kjørte showet i den originale filmen, men han klarer ikke helt å fylle skoene til Lewis. Lewis leverte roller som gjorde hele filmen alene. Murphy på sin side er jo litt morsom, men det blir litt for mye overspilling, og hans karakterer er heller ikke like morsom som Lewis rollefigurer. Murphy er grei i de fleste roller, men som Buddy Love blir han alt for slitsom og svært lite morsom. Hovedpersonen Sherman Klump faller litt igjennom. Han blir litt for tam og lite interessant å følge i lengden, noe som står i sterk kontrast til Lewis sin professor. Det er riktignok litt kult når Eddie Murphy spiller hele sin familie rundt middagsbordet, selv om vitsene river ned noe av inntrykket. Eddie er okei på fysisk komikk, men jeg hadde sett for meg at Jim Carrey hadde passet bedre inn her.

Regissøren heter Tom Shadyac og er mannen bak andre suksesskomedier som Ace Ventura, Lystløgneren og Bruce Almighty. Jeg hadde med denne merittlisten forventet en mye bedre film enn dette. Shadyac trodde sikkert at Eddie Murphy ville klare biffen alene, men det er i hvert fall ikke tilfelle. Manuset er også litt svakt og slik blir det når et kobbel av folk skal samarbeide om å skrive, da blir det mye kokker og mye søl. Til tross for at disse er dyktige hver for seg, og står bak manus til suksesser som Amerika for mine føtter, Ace Ventura, Ace Ventura 2 og Bruce Almighty, klarer de ikke å drysse nok 'tryllestøv' over denne komedien. Effektene er imidlertid meget imponerende forhold til tiden de er laget. Det er ikke mye man kunne gjort bedre på effektsiden selv i dag. Spesielt er effektene svært virkningsfulle for å gjøre forvandlingen mellom tykk og tynn. Sminken er også svært godt gjennomført og alt ser utrolig troverdig ut med Eddie Murphy som tykk, og samt de andre familiemedlemmene til Sherman. Med andre ord fikk filmen sin fullt fortjente Oscar for nettopp denne topp sminkejobben.

Denne filmen husket jeg som bedre enn det den er, og det er sikkert fordi jeg så den som yngre. Teknisk sett er jo filmen veldig god, men den faller litt igjennom på manus, replikker og skuespill. Filmen har ikke nok glimt i øyet og blir litt for stiv og krampaktig. Om jeg skal anbefale denne, så må det være til barn og tenåringer som sikkert synes dette er litt artig. For deg som er litt eldre, faller inntrykket av dette som underholdning. Hvis du skal se denne filmen er det kun for effektene, og om du er superfan av Eddie Murphy. Hvis du skal se en Nutty Professor-film, blir det originalen fra 1963, som er et par hakk bedre enn dette. Filmskaperne forsøker seg riktignok på en liten tvist mot slutten, men den blir ikke nok til å redde denne filmen fra å havne litt midt på treet.