Johnny Blaze var en mann som tok store risker. God dømmekraft var ikke akkurat hans styrke. Han signerte en kontrakt med djevelen for sjelen sin, for å redde sin far, men fikk ikke mer igjen for det enn litt ekstras sorg. Han ble da besatt av en eldgammel demon og i det ondes tjeneste endret han seg til et monster som stjeler sjelene til en rekke onde. Alle har både godt og ondt i seg, men Ghost Rideren ser alt du har gjort. Hans indre blir bare mørkere og mørkere så han må stadig være på farten for å ikke miste seg selv helt. Her blir Johnny Blaze bedt om å redde en gutt fra djevelen for å få sjelen sin tilbake...

Dette er oppfølgeren til Ghost Rider som har litt av et rykte som drittfilmen blant superheltfilmer. Nok en gang er det Marvel-universets Ghost Rider vi skal besøke nok en gang. Og trengte man egentlig en oppfølger av en slik film? Om du spør meg, så synes jeg ikke det. Om du trodde at den første Ghost Rider-filmen var dårlig så trenger du absolutt ikke se denne. Dette føles i overkant enkelt kokt sammen. Historien er tynt som et fluepapir og egentlig fylt med bare vås som man aldri bryr seg om når man ser det. Nå er jo ikke dette ment å være noe mer enn bare enkel underholdning, men litt må man jo forvente å få igjen for å se en film som dette. Minimum er jo at man klarer å identifisere seg litt med karakterene eller i det minste få noe underholdning man kan knytte seg til. Her er det dessverre fint lite å gripe fatt i. Dette er tom tanketom action som bare såvidt holder sammen.

Det ser ut som om de viste at de laget en B-film her. Man har lagt handlingen til Øst-Europa hvor den også er spilt inn. Det oser lavt budsjett av dette i filming og mye annet her. Men til tross for lavt budsjett så har man fått mye ut av det lille man har hatt til rådighet. Effektene er noe av det bedre i filmen til tider, men man har ikke klart å begrense seg og dette blir bare en effektonani til tider som åpenbart er med bare for å ha noe kult å sette på traileren eller for å fylle tid i filmen med. Og når man får presentert dette i 3D så ser man raskt at dette ikke blir det helt store og det lave budsjettet kommer mer til syne. Det virker som om man velger å kjøre dette i 3D bare for å få flere kinogjengere til å se dette. Dette er med andre ord langt fra Avataropplevelse i på 3D-fronten og jeg ville heller valgt å se dette i 2D om jeg hadde valget for man ble mildt sagt litt ør i hodet av denne kjipe filmen her. Ikke er regien heller særlig vellykket og det fra Mark Neveldine og Brian Taylor som står bak den mye mer solide adrenalinfylte Crank-filmen fra 2006. Her makter de ikke å løfte inntrykket og alt går egentlig mer ut på å redde stumpene.

Det er for lite her som klarer å holde på deg som seer. Man føler at dette har man sett så mange ganger før og så mye bedre. Ghost Rider 2 bringer med andre ord ikke noe nytt på banen. Den er dog mye voldsommere enn sin forgjenger og mer actionfylt, men det gjør den jo ikke automatisk bedre av den grunn. Man skal være en utpreget actionjunkie for å sette god pris på dette. I en slik film som dette er jo også kulheten noe av opplevelsen, og dette var virkelig ikke kult. Ghost Rider kunne jo vært en kul karakter, men ikke som han framstår her. Replikkene er jo også av det mer flaue en kule slaget som er med på å senke helhetsinntrykket til det nivået som denne produksjonen egentlig opererer på. Det er også fult med logiske brister her og tidlig i filmen føles det mer enn rart at Ghost Rider kommer på sykehus når han senere i filmen tåler adskillig mer bank uten å bli slått ut av den grunn. Så hva er det egentlig igjen her av underholdning? Det spør jeg også meg selv til tider.

Så tenker du kanskje at Nicolas Cage er jo en kul mann som var kul i sin ungdom. Og det at han var kul i sin ungdom er jo nok sant, men de siste årene har han endret karrieren sin og blitt en av de heiteste navnene på B-film-himmelen. Og denne filmen er ingen unntak, her viser han hvorfor han hører hjemme der. Han overspiller så deluxe at det er nesten vondt å se på. Cage lager så mye ondsvake fjes og grimaser her at man skulle trodd det var en komedie han var med på. Kanskje komedie blir hans ting å falle tilbake på i den kommende tiden? Det er jo nok av dårlige komedier å skulle være en del av. Cage er med andre ord den perfekte stjernen til å passe inn i en film som det Ghost Rider 2 er fordi han ikke trekker ned inntrykket og det sier mye om ham som skuespiller og hans valg av roller som har vært helt utrolig ukloke de siste årene.

Det eneste bra å si om filmen er at den heldigvis er kortere enn sin forgjenger og akkurat det føles faktisk som en lettelse. Denne filmen er forhåpentligvis raskt glemt når man går ut av kinosalen. Man føler at hele historien her er reint oksepiss. Det er ikke noe her man kjøper. Man bryr seg absolutt ikke om dette. Den eneste grunnen til å sette seg ned med dette er hvis man digget den første filmen for dette er noe det samme bare litt voldsommere og med et svakere manus. Man driter opp i om filmen forsøker å ha noen tvister underveis fordi man vet at de vil komme milevis på forhånd. Det hele blir for åpenbart og filmen makter aldri å gjøre inntrykk på deg. Det hadde jo vært av litt interesse å i alle fall få litt spenning her, men det har man altså ikke fått til her og det mest spennende i filmen er å se hva som stemmer av det man gjetter underveis mens man ser. Med andre ord klarer denne filmen å leve opp til ryktet til den første filmen som en av de helt klart dårligste superheltfilmene som er pøst ut de siste femten årene. Det er lov å håpe at Cage kan reise seg fra asken etter Ghost Riders flammehav, men løsningen heter absolutt ikke Ghost Rider 3!