I 2008 ble den livsfarlige massemorderen Jason tatt til fange av den amerikanske regjeringen. Siden de ikke klarte å drepe ham, blir han holdt fanget på et forskningssenter i Crystal Lake. Det er meningen å drive forskning på Jason for å vite mer om hans regenerering. Med Jason fortsatt i livet, må det bare gå galt, og det gjør det også. Et militærteam skal flytte Jason for å drive forskning på ham. Soldatene blir drept da Jason klarer å komme seg løs. Nå er gode råd dyre. Med alle soldatene drept og Jason gående fritt rundt i forskningssenteret, føler ikke forskeren Rowan seg særlig trygg. Hun klarer å lure ham inn i et nedfrysningsrom, men klarer ikke å komme seg ut selv. De to blir da totalt nedfryst. 450 år inn i framtiden kommer et menneskelig team og finner dem begge. De tar dem med på romskipet sitt ut i verdensrommet. Da Jason begynner å tine er marerittet på nytt et faktum, bare nå i rommet...

Filmen starter med en Jason i lenker. Jeg tenker at dette må jo bare gå galt, og selvsagt gjør det det også. Dette ligner jo faktisk litt på en Alien-film. Jason er monsteret og selv om han er enklere å spotte, er han nesten like fryktfull som monstrene fra Alien. Men Jason beveger seg ikke like raskt, men er nesten like dødelig. Det at han ikke kan dø er jo et stort uromoment som vi ikke kan overse. Flere hundre år inn i fremtiden er jo ting litt annerledes. De har andre våpen og teknologier å bekjempe Jason med. Men med dårlig kjennskap til hvem de dealer med, går mye galt, uten å avsløre for mye.

Jeg må bare si at jeg faktisk gledet meg litt til å se denne filmen. Digger sci-fi og å få Jason satt inn i en framtidssetting i verdensrommet, var jeg svært spent på. Selv om filmen ikke viser seg til å være av det beste slaget, liker jeg de nye omgivelsene i romskipet og litt av stemningen filmskaperne klarer å skape. Jason er jo like kald og farlig som vanlig, og kanskje til og med litt kvikkere og med bedre regenerering også. Alt er nok gjort for å skape spenning. Man ser helt klart at filmen henter inspirasjon fra Alien-filmene, og siden de to første av Alien-filmene er blant mine favoritter, beveger denne filmen seg derfor inn i et minefelt. Og når ting skal sammenlignes med de mest ikoniske sci-fi-skrekkfilmene som finnes, er det ikke noen hemmelighet at 'Jason X' ikke når Alien-filmene til anklene en gang.

Manusmessig er filmen stort å rope hurra for, og for den som ikke liker sci-fi, blir dette sikkert like kjedelig som jeg følte forrige film var, men det skjer heldigvis mer i denne oppfølgeren. Dette blir for enkelt og filmen feiler totalt på mysteriedelen. Filmen fungerer nok aller best om man ikke har sett noen 'Fredag den 13-ende'-filmer fra før av, men jeg tipper på at de fleste som velger å se dette nok mest sannsynlig har sett de andre filmene og er kjent med Jason-universet. Da vil dette nok ikke dette føles som noe revolusjonerende, annet enn at man har skiftet totalt miljø.

Jeg sporer faktisk en god forbedring fra forrige film. Dette er faktisk ikke så ille. Det er fortsatt en god del ting som irriterer, men med dette enkle konseptet kan man vel ikke forvente seg for mye. Om du liker sci-fi så er dette en film som er greit severdig. Selv om jeg ikke ble henrykt når jeg så dette, var det faktisk litt friskt. Dette er også langt fra den dårligste Fredag den 13ende-filmen. Det var framdeles steder i filmen hvor jeg kjedet meg litt, og som sagt kunne manuset ha hatt godt av en skikkelig overhaling, men regien er faktisk helt okei. Jeg har også sett langt dårligere sci-fi-filmer enn dette. Effektene er ikke revolusjonerende for sin tid, men fungerer helt fint.

Min opplevelse av filmen er svært delt. Det er kult å se en Jason-sci-fi-film, men når den bare delvis klarer å interessere meg, blir jeg litt skuffet. Det blir også mange klisjeer, men du slipper heldigvis unna de irriterende repeterende elementene som du vanligvis får i disse Jason-filmene. Filmen virker også noe lang, til tross for at den gjør seg ferdig på relativt kort tid. Slutten er dog litt artig, og selvsagt svært teit også. Det som ødelegger litt er de mange 'nesten-sluttene' som bare er med for å forlenge filmen hele veien. Hvis jeg skal sammenligne filmen med noen andre filmer vil jeg si at Doom-filmen er nok den som kanskje ligner mest. Både når det gjelder kvaliteten på selve filmen og gjennomføringen. Ting er svært banalt, og filmen har lite å spille på til å bli en god film. Alt er helt klart best i begynnelsen. Filmen blir mindre og mindre engasjerende etter hvert som den beveger seg fremover. Dette er en klassisk toerfilm på terningen, og det overrasker kanskje litt at den faktisk ikke er dårligere enn det.