Hans navn er Peyton Westlake, og han var en lovende forsker. Men brått ble alt som Payton hadde kjært i livet sitt revet bort av en sadistisk gangster ved navnet Robert G. Durant. Durant brente ned laboratoriet med Peyton i. Peyton kom fra brannen med livet i behold men så forbrent at han er uten identitet. Det eneste han hadde med seg inn i sitt nye liv som den fryktløse ensomme Darkman var forskningen. Med forskningen kunne han skape en hvilket som helst hudvev. Begrensningen var at huden bare klarte å holde seg stabil for i underkant av hundre minutter. Darkman har lenge holdt seg under jorden. Durant som alle trodde var død var bare lagt i koma. En dag kommer han til seg selv igjen. Med Durant på banen igjen, begynner hevntankene til Darkman å strømme på...

Konseptet er beholdt fra første film. Derfor lurer jeg på om det er noe mer juice igjen. Det var litt rart at de som skulle være døde i forrige film nå er tilbake. Jeg hater igrunnen slike påtvungne fortsettelser. Jeg spør meg om filmskaperne ikke heller kunne funnet på noe bedre? Jeg skal innrømme at selve konseptet har en del som er fascinerende trekk ved seg. Men denne oppfølgeren klarer ikke utnytte potensialet i stoffet. Durant er enten du tror det eller ei, tilbake. Det er også Peyton Westlake. Peyton driver fortsatt forskning på hud, og bruker hudtrikset sitt, der kan kan ligne på et hvilket som helst fjes så ofte han vil.

Denne filmen er nesten som en parodi på seg selv med den latterlige og erkeonde Durant i spissen for byens kriminalitet. Det er greit at Darkman er en undergrunnstype, men her blir det litt lite Darkman. Fokuset er mer flyttet over på de kriminelle. Det gjør superhelten Darkman mer til en bikarakter. Det er jo Darkman jeg ønsker å se i filmen. Men filmen blir for lett å gjennomskue. Når en scene begynner vet man nærmest hvordan den vil slutte. Det dreper all overraskelse i filmen.

Manuset er en stor verkebyll. Vi kommer okei inn i historien i starten av filmen, men så begynner det å skrante mer og mer. Det er nok å sette seg inn for nye seere. Derfor vil jeg anbefale å se den første filmen først. Mye føles litt forvirrende til tider, med mange underhistorier som nøstes sammen. Alt hopper for mye frem og tilbake. Det blir litt kjedelig i lengden, selv om filmskaperne forsøker seg på litt action innimellom. Det er også en del ting som irriterer meg underveis, som når en skurk ikke klarer å treffe en person som løper noen meter unna. Men det er dog heldigvis noe minimumsunderholdning i filmen.

Skuespillet er ikke noe å skrive hjem om. Jeg savner virkelig Liam Neesons prestasjoner i den første filmen. Her er han erstattet av Arnold Vosloo, best kjent som mumien i Mumien-filmen fra 1999. Han er okei i rollen som Dark Man, men ikke så mye mer enn det. Jeg ble dog noe forvirret i begynnelsen når vi får et helt nytt fjes i denne rollen. Lov og rett i L.A-stjernen Larry Drake som spiller Durant, er derimot den samme som i forrige film. Han var sikkert den eneste som ble overtalt til å bli med på denne b-filmaktige rett-på-videofilmen. Han er nok kun med for å blidgjøre fansen.

Vel var ikke den første første filmen mye å skryte over, men den hadde i hvert fall noe å gripe fatt i. Dette blir et godt hakk ned fra den. Alt i alt vil jeg gi dette en svak toer på terningen for en film som gikk an å se om du må ha mer av Dark Man. Etter dette gleder jeg meg ikke akkurat til fortsettelsen, som noe i meg føler jeg må se for å bli ferdig med dette en gang for alle...