Hans navn er fremdeles Peyton Westlake. Han var en banebrytende forsker innenfor hudforskning og hadde et fint og lykkelig liv. Men en dag ble alt brått snudd på hodet da hans laboratorium ble brent ned av noen gangstere. Peyton var i laboratoriumet da brannen ble påtent, og han klarte bare med nød å neppe å overleve brannen. Han ble raskt kjørt på sykehus men all hans identitet var brent bort. Han fikk behandling på sykehuset med en masse medikamenter som gjorde noe med Peyton. Han ble et monster som ble dømt til et liv i mørket. Darkman ble da født og siden har han kjempet mot de som trykker folk ned og ødelegger andre folks liv. Han har også forskningen å falle tilbake på som gjør at han kan skape et hvilket som helst fjes, men det er bare en kjedelig begrensning. Huden klarer bare å holde seg stabil i maks nittini minutter.

Denne gangen er det en narkoliga med den onde gangsteren Peter Rooker i føringen som plager hjembyen til Darkman. Under en narkohandel stjeler Darkman 100 000 dollar fra Rooker. Peter blir meget sint og ønsker å ta rotta på Darkman. Planen hans involverer en viss doktor Bridget Thorne. Hun er en brikke i hans spill for å få tak i Darkman og tappe forskeren for all sine hemmeligheter. Thorne finner Darkmans hjemmested og later som hun er en fortrolig forskervenn som bare er ute etter å hjelpe ham. Darkman går i fellen og litt etter litt blir han offer for forskning på seg selv som resulterer i at Rooker kan lage flere monstre alla Darkman. I tillegg har Darkman fått operert inn en brikke i hodet som totalt uskadeliggjør ham med et tastetrykk som gir ham støt i hjernen. Darkman står nå overfor sin største utfordring noensinne. Han må nå forsøke å rydde opp i alt messet før det er for sent...

Plottet i filmen er jo litt for dumt. For i begynnelsen rotes alt til såpass at det egentlig ikke skal kunne være mulig å komme seg ut av uføret. Filmskaperne kommer derfor med den ene billige løsningen etter den andre. Dette har jeg forsåvidt opplevd med en rekke andre filmer. Filmskaperne tror de skaper ekstra spenning, men i virkeligheten gjør de det motsatte. Det hele lyser billig fra start til slutt. Konseptet er jo kult nok det, men filmskaperne kunne nok jobbet litt mer med selve historien. Den første filmen var okei og den andre ikke noe særlig og denne tredje filmen er ikke stort å skryte av den heller.

Jeg spør meg derfor om dette konseptet egentlig tåler tre filmer? Og jeg vil si at det gjør det, men manuset burde vært bedre i alle tre filmene om disse skulle ha blitt filmer å ta mer seriøst. Konseptet er litt friskt og mørkt superheltkonsept med drøssevis av muligheter, men denne filmen utnytter bare det absolutt minimum. Med en superhelt ved navn Darkman og muligheten til å forvandle seg om til andre personer ved hjelp av kunstig hud, burde skapt drøssevis av artige scenarioer å ha med i filmen. I ettertid har jeg sett masketriksene vært brukt til sitt ytterste i filmer som Mission Impossible. Det er ikke nok å få servert en skurk som forsøker å ta over byen for å imponere meg. Dette har jeg sett så alt for mange ganger fra før av. Det at Darkman får andre med samme evner som seg selv å sloss mot, er heller ikke noe nytt i superheltsjangeren.

Dette skal være en actiongrøsser med litt superheltvri. Det er dog dessverre for lite action. Det er ikke nok med litt slåssing alene for å underholde filmtittere. Det blir heller ikke tøft nok når vår helt løper oppå et hav av oljetønner med maskinpistolkulene haglene etter seg. Dette resulterer selvsagt i en masse eksplosjoner. Filmskaperne virker å være glade i eksplosjoner og forsøker seg også på en rekke andre varianter av dem. Effektene er heller ikke stort å skryte av. Vi får en rekke dataeffekter innimellom som har sett sine bedre dager. Denne filmen ser ut som en barnerumpe sammenlignet med eksempelvis Independence Day som kom samme år. Noe kan nok forklares med et mindre budsjett å rutte med. Det er dermed ikke rart at dette gikk rett på video. Noen god skrekkfilm er dette heller ikke, selv om utseende til Darkman er noe småskummelt.

Skuespillet er heller ikke noe å skrive hjem om. Jeg hadde virkelig ønsker meg Liam Neeson tilbake i rollen som Darkman. Det er lov å drømme selv om vi må innfinne oss med at det er Arnold Vosloo (Mr Mumien Himself) som har tatt over denne rollen. Han spilte også Drakman i forrige film og passer helt okei inn i filmen. Det blir dog mye overspilling. De kriminelle er så skurkete at det lyser av øynene deres. De skriker mye og ler sin onde latter når de skal være skikkelig slem.

Som en oppsummering synes jeg at dette var jevnt over litt for dårlig, men heldigvis ikke av den kjipeste sorten. Filmskaperne har forsøkt å skape litt underholdning, men det hadde nok gjort seg med et bedre manus og et høyere budsjett for filmen. Jeg forventer dog ikke mye av en tredje film som jeg raskt skjønner er i B-film-segmentet. Det er også noen filmreferanser som gleder en filmnerden i meg, men de blir litt for enkle til at jeg lar seg fascinere. Dette blir, som den forrige filmen, litt for kjedelig i lengden. Jeg ble på ingen måte nok tilfredsstilt av filmen, og selv om jeg ønsket mer av Darkman-universet så leverte dette dessverre litt langt under par.