Fire tenåringer er ute og fester på nasjonaldagen. Sent på natten blir vennene kjørt hjem. Noen av dem drikker i bilen og sjåføren blir uoppmerksom. Da kjører de på noe. De stopper og sjekker. Det de trodde var et dyr viser seg å være en mann. Han ser død ut. Alle begynner å diskutere hva de skal gjøre med saken. Jentene vil at de skal ringe til politiet imens en av gutta mener de skal dumpe liket i sjøen. Den fulle gutten som eier bilen tror at han kommer til å bli tatt for fyllekjøring siden det er han som eier bilen. De diskuterer litt frem og tilbake før de til slutt kommer til den syke slutningen å kvitte seg med liket. Ungdommene kjører ned til sjøen og dumper mannen i sjøen. De fire er veldig oppskaket etter hendelsen og bestemmer seg for å aldri mer snakke mer om det som skjedde.

Ungdommene reiser hver til sitt og etter en stund etter får de et mystisk brev der det står: ‘I Know What You Did Last Summer’. Noen vet hva de har gjort og nå begynner konsekvensene å innhente dem. Noen vil at de også skal betale ‘dyrt’ for sine uansvarlige handlinger...

Filmen begynner med at vi får se havet slå inn over klippene. Deretter får vi en rundtur med helikopter over sjøen og langs land. Dette er en ganske kul åpning som gjør at vi blir kjent med øya. Bølgeskum og skvulp blir akkompagnert i skjønn harmoni med heftig rockemusikk. Vi flyr langs kysten før vi til slutt ender ved en knaus som ender i et stup ned mot sjøen. Der sitter en mann ved navn David å drikker på nasjonaldagen. Han svinger en medaljong og er veldig ute av seg.

Etter dette beveger vi oss over til noen venner som er ute og fester. Julie, Helen, Barry og Ray havner til slutt på kvelden opp i Barrys bil. Ray, som ikke har drukket, kjører. Og til slutt kjører de nedover den svingete veien ved klippene. Og da plutselig kjører de på en person. De dumper ham i sjøen og tror ingen vet noe om det før de får det mystiske brevet og etter dette begynner enda flere mystiske ting å skje. En gutt som så dem den kvelden blir drept av en person med krok, svart sydvest og svart regnjakke som fiskerne har. Deretter begynner flere mystiske ting å skje. Ungdommene blir truet på livet og skremt av personen med sydvesten og regnfrakken. Klarer de å leve med denne frykten? Hva vil mannen med kroken egentlig med dem? Hvem er denne morderen? De forsøker det beste de kan å finne ut av hvem som leker med dem og hvorfor.

Konseptet for filmen er jo litt kult igrunnen, og samtidig litt tåpelig også. Hvis man først kommer opp i denne mildt sagt absurde situasjonen, hadde de fleste begynt å legge kortene på bordet. Hvorfor de må trekke det så langt som dette før de går til politiet er en gåte? De bare lar det surre og gå som ingenting, men så er jo dette en film der filmskaperne kommer unna med slikt. Mannen med kroken og sydvesten er også litt kul og fungerer godt til å holde på spenningen rundt hvem som skjuler seg inne i regnfrakken. Det er spenning i det vi ser noen begå et mord og likevel klarer filmen å beholde litt av mystikken rundt hvem morderen er.

Jeg husker godt da denne filmen kom, og så faktisk denne filmen på kino som tenåring. Den ble jo raskt en snakkis i tenåringsgjenger verden over da den kom. Det var inn i tiden med skrekkfilmer som dette, da filmen kom i kjølvannet etter Wes Cravens superpopulære 'Skrik'-filmer. Og dette minner litt om Skrik, bare litt mindre vellykket enn de beste filmene der. Dette er nemlig ikke fullt så lekent. En morder går løs med noen hjelpeløse ungdommer som vet at de er i fare, men som ikke vet hvem morderen er eller når den kommer til å slå til. Her er det ingen skrikmaske og kniv men en annen 'outfit' og med krok. Filmen spiller på mye av det samme som Skrik, men leker ikke med sjangeren som Skrik gjorde. Det blir heller ikke noe humor å spore. Komplottet er der i alle fall og det syke morderspillet.

Skuespillerne gjør her en helt okei innsats. Den mest kjente er nok Sarah Michelle Gellar som også spilte en rolle i Skrik 2 samme år som denne kom ut. Og så får du Jennifer Love Hewitt som har link til Skrik-Neve Campbell gjennom TV-Serien Party of Five, der de begge spilte. Resten av ungdommene i gjengen er ikke så kjente. Freddie Prinze Jr. kan ikke akkurat skilte med en masse toppfilmer etter dette. Da er det nok litt bedre for Ryan Phillippe som kan huskes for filmer som 'Cruel Intentions', 'Crash', 'Flags of Our Fathers' og 'The Lincoln Lawyer'.

Denne filmen begynner slik veldig mange skrekkfilmer gjør. Alt er så trygt og komfortabelt som det kan få bli. Det er selvsagt også full fest og feiring av nasjonaldagen (Fjerde juli) i USA. Det fortelles en skremmende vandrehistorie på kvelden om en drapsmann med krok. Lurer på om de kommer til å møte på ham? Denne filmen følger oppskriften til punkt og prikke for hvordan en erketypisk skrekkfilm skal utarte seg. Tenåringer som fester og en syk person som er ute etter å myrde dem.

Stemningen i filmen er bra mystisk og litt skummel helt til det er rundt tyve minutter igjen av filmen. Derfra går luften litt ut av ballongen. Mystikken blir borte og mysteriet nøstes opp. Jeg føler det hadde vært bedre om filmskaperne hadde gjemt noen flere tvister igjen mot slutten av filmen. Det begynner jo faktisk ganske okei og føles litt originalt i begynnelsen, men så blir det bare mer og mer tradisjonelt. Filmen blir dog heldigvis aldri direkte uenagasjerende. Jeg sitter hele veien å lurer på hvem morderen kan være og hvordan det hele henger sammen.

Det går an å gjette seg frem til hvem morderen er, selv om det hele er litt søkt. Jeg klarer å svelge den enkle historien fordi det ikke hadde vært en film uten den. Filmen er heller aldri særlig sannsynlig. For at alt dette kunne ha skjedd, måtte man hatt en god porsjon flaks. Men filmen er heldigvis greit underholdende.

Konklusjon
Jeg hadde faktisk ikke sett denne filmen siden jeg så den på kino, så jeg husket ikke så mye annet enn begynnelsen og mannen med kroken. Filmen har klart seg greit igjennom årenes løp, selv om dette ikke var like bra som jeg hadde håpet på. Jeg koste dog. Innimellom kvikner dette veldig til og fungerer utmerket, men så faller filmskaperne for fristelser som å oversimplifisere ting. Mystikken burde vært mer utbrodert. Om du liker sjangeren og er ung, så tror jeg dette kan falle i smak. Kanskje blir du litt skremt også, selv om dette ikke er i samme liga som de hardeste skrekkfilmene. 'Fryktens sommer' er langt fra noen klassiker og ble litt bare et blaff som man raskt glemmer, men den hadde noe som gjør at jeg i alle fall blir underholdt. Det blir kjekt å se om oppfølgerne til denne er 'dugenes'.