|
Anmeldelse av The Inbetweeners Movie - Film (2011)
|
Film: The Inbetweeners Movie (2011)
Kategori: Komedie
Land: Storbritannia
Regi: Ben Palmer
Spilletid: 97 min
Datoer:
| 2012-03-09 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 2.8 av 6 |
||
|
Serie: Inbetweeners | The Inbetweeners 2 (2014) | The Inbetweeners Movie (2011) | The Inbetweeners (2008) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (25 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Britisk forsøk på en rølpete tenåringskomedie
Publisert: [ 9. Mars 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Will McKenzie bor i North Hill med sin mor. Hans far har flyttet fra dem etter at han var utro med en ung skreppe på jobben sin. Filmen begynner på den siste dagen på skolen. Will venner Jay, Neil og Simon er alle uten dame og Jay foreslår at det må de utnytte. Jay mener at nå som endelig Simon har blitt dumpet av damen sin er tiden for å begynne det endelige livet. Han foreslår at de skal dra på en ferie i sammen. Jay ser for seg at det kan bli to toppe uke med sol, havet, sand, alkohol og masser av sex og damer... |
|||
|
Anmeldelse: Åpningsscenen her begynner med at penere kledd gutt sitter og snakker med sin far i en skinnsofa. Han snakker om utdanning og hvilket universitet han skal begi seg ut på. Litt etter kommer en pen dame med litt kaffe til faren. Det viser seg at faren har giftet seg på nytt med en mye yngre jente. Sønnen har ikke blitt informert om dette før akkurat nå. Sønnen spør om det var et stort bryllup hvor faren svarer at det var det ikke med bare et par hundre gjester av familie og venner. Sønnen er litt overrasket og småsnurt over at han ikke ble invitert til bryllupet til faren. Dette er basert på den britiske TV-serien ‘The Inbetweeners’ fra 2008 som jeg ikke har fått med meg. Det er mulig man hadde synes dette var litt bedre om man hadde fått med seg serien, men det bør ikke være noe tema når man velger å lage film som bør greie å også stå på egne bein. Og man kunne heller ikke falle for fristelsen til å på norske kinoer klistre på filmen årtiets mest kleine og tåpelige tittel i Scoreturen. Konseptet er enkelt og har vært gjort en del ganger fra før av i andre filmer. Dette er den ville turen der guttene skal gjøre partyting hele tiden og forsøke å komme i buksen på damene eller i det minste se dem naken. Det er ikke så mye spenning her utenom å bare se hvilke damer de møter og hvordan og om de klarer å komme med på den store båtturen. Karakterene her er jo forskjellige typer som utfyller hverandre. Will er den mest skikkelige av dem. Han er en skolenerd som snakker litt sossete. Så har vi den svært sexfikserte Jay som alltid snakker om sex og blir som regel avvist når det første kommer til stykket. Han er også en heftig dranker som aldri føler han kan bli for full. Simon er den eneste av dem som egentlig har sjanse på de fine damene, men han bruker mest tid på sin eks her. Den som får seg mest er imidlertid Neil som tar for seg av alle de eldre damene som elsker ham. Skuespillet er jo litt ‘over the top’ til tider, men man vender seg litt til det og når man først blir kjent med karakterene så er jo dette straks bittelitt bedre. Her får man forsøk på en god del pubertalhumor som blant annet en scene der Jay sitter naken på rommet sitt med dykkermaske og onanerer hanske med bacon rundt snurrebassen mens han ser på webcamsex fra en pornodame. Og midt i akten kommer moren og søsteren hans inn og forteller at bestefaren er død. Det blir mildt sagt en pinlig affære, men dessverre har man sett dette før og mye bedre i American Pie-filmene. Og man får flere pinlige scener her med gutter uten klær som da Simon selger alle sine klær og blir lovet å få penger for det men blir griselurt og ender opp helt naken. Jeg synes ofte situasjonene her er mye villere når man forteller dem enn det man klarer å formidle på film. Ting kunne blitt mye morsommere enn det det virkelig blir her. Det var noen kule dansescener her fordi det ser så døvt ut når de overdanser for imponere damene. Her forsøker man å pumpe underholdningsfaktor inn i filmen med å kjøre en del scener med noen kule sanger. Man bruker også fortellerstemmen til hovedpersonen her til å forsøke å piffe opp humorinntrykket her og få hans nerdete perspektiver på situasjonene. Og ja, humoren er like enkel som den hørtes ut som og du slipper selvsagt ikke unna fis, promp og rumpe her heller. For å oppsummere så blir nok dette aldri det helt store. Filmen passer nok best på det yngre tenåringspublikummet hvor man sikkert ser gjennom fingrene med litt manglende skuespillerprestasjoner og bare ser det syke som skjer her. Handlingen er grei nok til tider den men dette fungerer ikke som man hadde håpet på. Dette føles som et svakt forsøk på britisk krysning mellom American Pie og Super Bad. Man skal ha for forsøket her selv om dette aldri blir en noen innertier. I begynnelsen kom jeg ikke skikkelig inn i filmen. Jeg synes karakterene var dårlig spilt og de virket litt for kjipe til å skulle engasjere seg i. Når man ser litt videre i filmen liker man jo dette litt bedre, men jeg hadde til overs å skulle le skikkelig av det man opplevde her, selv om det var helt ok underholdende til tider til tross for dette. Man får jo forsøk på en romantisk komedie her også og jeg har jo sett såpass mange av dem i det siste at jeg begynner å like sjangeren litt, selv om dette er en heller lett forutsigbar film. Man skjønner ikke helt hvorfor denne filmen har fått så god score på IMDB, men for rett publikum så kan den sikkert slå litt an. Jeg ruller her en forsiktig treer på terningen og er definitivt en film jeg ikke velger å se flere ganger, men så er nok ikke denne filmen ment på meg heller. |
|||
