---

Ingress:

Julie har det ikke bra etter episoden hun såvidt overlevde da en morder drepte flere av hennes venner. Hun har fremdeles mareritt om morderen og sliter også med dårlig samvittighet fordi hun og gjengen kjørte ihjel en mann og valgte å dumpe ham i sjøen, istedet for å gå til politiet. Nå har hun fått noen nye venner og en ny sommer står for døren. Venninnen hennes har nemlig vunnet en reise til Bahamas og Julie tenker å komme bort fra alt stress og traumer. Men skjebnen vil det annerledes. Plutselig begynner den fryktede mannen med kroken å dukke opp på nytt og han vet fremdeles hva Julie gjorde for noen sommere siden. Nå er han kommet for å hevne seg nok en gang. Og denne gangen blir det enda blodigere...

Anmeldelse:

Filmen er faktisk veldig treg igang. Den første halvtimen skjer det faktisk så lite av interesse at jeg kjeder meg litt. Vi får bare se dårlige fester og vanlige skoledager. Det blir mye dårlige 'sippe'-scener. Filmskaperne bruker også alle de vanlige klisjeene. Scenene mellom all skrekken er også veldig trauste. Filmen blir rett og slett langdryg, og særlig med de platte rollefigurene som ikke akkurat hjelper på stemningen. Film forsøker å lure oss med en del latterlig teite ‘late som’-skrekkscener. Jeg blir også litt lei av at hovedpersonene til stadighet finner lik i skapet, og da de viser det til de andre, er det selvsagt borte.

Den første filmen var ikke akkurat noen gromfilm det heller, men dette er faktisk en god del hakk dårligere. Stemningen er helt annerledes, og filmen er langt i fra like skummel som første film. Mystikken er også helt borte og vi merker at kvaliteten er senket en del hakk. Manuset er virkelig dårlig og regien er på bånn. Måten historien fortelles på suger virkelig. Jeg blir flere ganger flau på filmens vegne. Humoren er så malplassert at selv bestemor med letthet hadde servert bedre vitser på en dårlig dag. Selv ikke Jack Black klarer å redde denne filmen, selv om han står for det nærmeste man kaller en vellykket ‘ikke skrekk-scene’ i filmen. Det er rett og slett veldig lite som henger på greip, og det blir ikke akkurat bedre etter hvert som filmen skrider fremover.

Konseptet er fremdeles det samme. Mannen med kroken, sydvesten og den mørke regnfrakken er skummel nok han, men scenene med denne kaldblodige morderen i er ikke gode nok til å skape frysninger på ryggen. Mye av mystikken er borte i oppfølgeren. Det er nesten en fordel om du ikke har sett første film før du ser oppfølgeren. Denne filmen føles faktisk som mange av disse dårlige oppfølgerne til Halloween eller Fredag den trettende der man driter i handlingen. Det viktigste er å lage en film med morderen.

Det føles som om filmskaperne bare setter scener etter hverandre. Filmen kunne med letthet vært klippet ned til en kortfilm som hadde vært mye mer underholdende enn dette. Oppfølgeren tilfører heller ikke noe nytt. Stemningen er også helt borte. Det er rart denne filmen feiler med så mye ressurser til rådighet. Jeg ender på en sterke ener på terningen. Du får riktignok en del blod og splatter, men handlingen er så lite engasjerende. Det beste øyeblikket i filmen er når jeg endelig ser første bildet av rulleteksten.