Hans navn er Navin. I det vi treffer ham sitter han på et gatehjørne slengende sammen med sine drikkevenner. Han sier at han ikke er en bums, men liker heller å titulere seg med idiot. En gang i tiden var han rik og hadde makt og en vakker kvinnes kjærlighet. Nå har han bare to ting og det er hans venner og sin termos. Og så begynner han å fortelle historien om hvordan han endte opp sånn. Han beretter at det aldri var lett for ham. Han ble født både fattig og i en farget familie. Navin blir med familien sin helt til han en dag finner ut at det finnes annen musikk enn blues, og da tenker han at det må være andre saker i verden som han ikke har oppdaget ennå. Han tar på seg sine flygerbriller og skinnkledde flygelue og drar ut i den vide verden for å se hva den kan by på...

Det er alltid morsomt med dumme mennesker på film. Filmen er rik missforståelser som er en vitsete humorform jeg liker godt. Denne dumme fyren Navin er så herlig naiv og tar dag for dag slik livet faller seg. Det blir ofte god underholdning når slike karakterer får fylle lerretet. Vi får mye moro ut av alle de situasjonene som oppstår av Navins oppfattelse av verden. Det er jo litt overskuespill her, men så er jo dette komedie, så da er det helt greit.

Jeg har aldri vært så begeistret for Steve Martin, men dette er jammen meg en av hans morsomste filmer. Elsker måten Martin spiller sin rolle på. Den er så gjennomført taper at man virkelig ler av ham. Med en slik karakter som dette kan det lett bli for mye. Det er ofte en hårfin balansegang før det blir for dumt, men Steve Martin klarer å holde seg innenfor knivseggen og klarer å prestere morsomt karakterskuespill. Man kjøper karakteren selv om det hele er veldig sprøtt. Martin ser jo veldig gammel ut for alderen og er en slags Hollywood-variant av Arve Opsahl. Dette med at karakteren ser litt vel gammel ut vender man seg raskt til og man velger heller å se det humoristiske i det.

Jeg trodde jeg hadde sett alt av slike komedier som dette da jeg var yngre, men denne hadde jeg ikke fått med meg. Dette er en slags eldre variant av Dum og dummere og framstår som en real tullekomedie, men den er gjort med en slik uskyldighet, varme og sjarme at man blir litt glad i filmen. For min del lo jeg godt av dette, men jeg vil tro at dette er en veldig hat eller elsk-film. Hvis man digger tullekomedier, som jeg jo alltid har gjort, så er dette noe du bør få med deg. Det er jo litt ‘Over the top’ innimellom, men det er jo det som gjør at man liker dette. Ingenting er bedre enn når man treffer på slike tullescener. Replikkene er også ganske artige her til tider her også og man ler en del av dette innimellom.

Det er en god del morsomme scener her som da Navin får den nye telefonkatalogen og blir henrykt for at hans navn er i den. Han mener han endelig har blitt noe og at dette må være super reklame for ham personlig. Han blir jo bemerket, men ikke på den måten han ønsker for en gal drapsmann merker seg navnet hans og tar fram riflen sin for å ta Navin av dage. Men dumme folk har ofte en egen evne til å overleve attentater på film og Navin er ingen unntak. Og når Navin opplever hva som var meningen med hans mannlige kjønnsorgan, annet enn å kvitte seg med piss, blir det humor av det også. Man kan også trekke frem en hel del andre scener, men det blir jo ikke noe moro om man får fortalt for mye av filmen.

Filmen er veldig gjennomført fra begynnelse til slutt. Man sitter ikke igjen med så mye annet etter å ha sett filmen, annet enn at man er i god stemning. Dette er jo laget for å bare være reinspikket og gøy underholdning og filmen treffer ganske bra i så måte. Så lenge man aksepterer karakteren Navin, blir dette noe veldig latterlig. Den lekne stilen med morsomhetene som kommer passe tett blir noe komedieelskere nok vil trykke til sitt bryst. Dette er som sagt en av de bedre og morsomste filmene til Mr Martin og en film der hans karakter virkelig kommer til sin rett sammen med hans komiske talent. Ikke like stødig som Mannen med den nakne pistol, men en film som utspiller seg omtrent som en eldre Anchorman-film (Will Ferrell).