I oktober 1994 forsvinner tre filmstudenter ved navn Heather Donahue, Michael Williams, Joshua Leonard sporløst i skogen nær Burkittsville i Maryland. De holdt på å spille inn en dokumentarfilm om heksen Blair og bruker et sagn som inspirasjon til dokumentarfilmen. Dokumentargjengen forsøker å finne de stedene der mystiske ting skal ha skjedd i følge sagnet. Men etter en stund er det ikke bare de som jakter på noe, de blir også selv jaktet på. Vi følger de tre film-makerene i deres fem siste dager i skogen de aldri kommer tilbake fra, og grunnen til at vi kan følge dem slik er at dokumentarfilmen deres blir funnet i skogen...

Mange vil nok si at filmen er 'hypet' ganske mye opp, og det er den jo. Husker godt denne filmen da den kom. Den skapte sykt mye blest i forhold til hvor mye filmen kostet å lage. Så og si alle som gikk på kino eller leste aviser hadde hørt om filmen. Den fikk selvsagt super hjelp av denne ytterst vellykkede markedsføringen. Vi fikk man vite utrolig lite om filmen på forhånd og at det ble sagt at filmen skulle basere seg på autentiske opptak fra virkelige ungdommer som endte sine dager i skogen. Tilbake i 1999 når dette så dagens lys gikk det mange historier om denne filmen. Jeg så filmen først da den kom ut på leiefilm i Norge og synes den var ganske skummel. Jeg har ikke sett den igjen siden og det var nok på høy tid å se om min ungdoms oppfatning stod ved lag ennå eller om dette bare var en blaff som traff tiden.

Dette er som å se en skikkelig dokumentar. Filmen er laget med håndholdte kameraer slik det ville vært om filmstudenter skulle lage en dokumentarfilm på midten av nittitallet. Klipping skal etterligne at filmskaperne har satt filmklippene etter hverandre slik det ville sett ut om man bare fant filmen i skogen uten noe særlig klippearbeid. Dette er enkel filmmakeri på sitt beste. Det vil si at dette ikke er så kunstnerisk eller filmteknisk bra, men det er mer dogmefilmaktig siden alt imiterer en skikkelig dokumentarfilm.

Blair Witch Project har jo vært til stor inspirasjon for mange filmer i ettertid. Jeg tenker på andre lavbudsjettskrekkfilmer som ‘Rec’ og ‘Paranormal Activity’. Men også kinofilmer med langt større budsjett som ‘Cloverfield’ eller deler av storfilmen ‘District 9’ bruker håndholdt kamera og skaper den samme illusjonen. Vi skal heller ikke glemme Norges svar på 'Blair Witch Project', nemlig den populære Trolljegeren fra 2010. Alle disse eksemplene bruker mye av det samme som ‘The Blair Witch Project’ var tidlig ute med.

Det er kanskje veldig mange meninger om denne filmen, om den er god eller ikke, og hvorvidt den fungerer som skrekkfilm eller ikke. For min del vil jeg si denne klarte å skremme meg litt. Den bygger seg ytterst langsomt opp, men det er dette som gjør filmen får den rette stemningen. Vi får mange nattscener som fungerer ypperlig og en masse mystiske ting skjer rundt dem vi følger. Det blir mange svært kule og kreative kameraeffekter. Det bygges opp en illusjon om at mystiske ting skjer rundt disse tre filmakerene. Dette går tilbake til kreativiteten som de gode gamle filmene bar mye preg av. Det er mye som skjer utenfor kameraet. Kameraføringen og lyden gjør at jeg blir med på notene og det skaper flere skremmende scener. Dette er jo noe filmskaperne bak klassikeren ‘Motorsagmassakeren’ også brukte med stort hell, at man ikke får se så mye, men likevel er lyden tilstede som gjør at man i hjernen skaper bildene selv.

Jeg blir sugd inn i filmen fra første stund. Det skjer ikke så mye i begynnelsen, men jeg sitter hele veien å venter på noe skummelt skal skje. Filmen er god på å bygge opp stemning. Den blir mer og mer uhyggelig etter hvert som vi kommer ut over i filmen. Og når ting først skjer, blir det raskt både nifst og spennende. Jeg digger den geniale måten filmskaperne forteller historien på. De får utrolig mye ut av veldig lite. Kreativiteten blir med andre ord brukt til det ytterste.

Det er imponerende å få til en film av dette kaliberet når filmen bare tok bare åtte dager å spille inn. Alt er filmet nesten utelukkende av skuespillerne selv. Selve filmen er også et prosjekt i seg selv. Tre skuespillere ble gitt et trettifem siders manus som bare inneholdt mytologien. Resten er fremprovosert ut i fra de forskjellige hendelsene. Replikkene kommer av seg selv da de blir improvisert frem. Skuespillerne vet ikke hva de skal igjennom og handler der etter. Resultatet er faktisk blitt veldig troverdig. Det ser virkelig ut som om disse personene er med i en ordentlig dokumentar.

Det er vanskelig å si hva filmskaperne kunne gjort bedre med det sparsomme budsjettet. Men ikke alt er helt på topp. Hva som kommer til å skje er veldig gitt, i og med at vi vet at disse tre ungdommene endte sine dager i skogen. Filmen kunne kanskje også ha laget en bedre historie rundt filmen. Dette følger også en litt klassisk skrekkfilmoppbygning. Jeg vil si at dette føles som en bragd av en film. Det er artig og imponerende å se en film om så overnaturlige ting helt uten spesialeffekter. Jeg liker også godt den meget intense slutten. Den er meget skremmende og effektfull. Der sitter jeg helt på nåler og følger det som skjer på tampen. Når filmen går i svart er jeg litt oppskaket.

Det er ikke rart at filmen har fått kultstatus allerede. Men det som hindrer meg fra å dele ut femmeren er en del ting. Først av alt kunne manuset vært jobbet mer med. Intensiteten kunne også vært skrudd opp noen hakk litt tidligere i filmen. Likevel er det imponerende at en film som dette har spor etter seg i filmhistorien. Det er jo helt sinnssykt at denne filmen klarte spille inn rundt 250 millioner dollar på kino alene. Men om dette er så skremmende den dag i dag kan diskuteres. Jeg vil tro at de som er vant til å se mye grøssere, må leve seg litt inn i dette for å kunne bli skikkelig oppskaket. Selv synes jeg filmen fungerte greit på meg.