Etter å ha inspisert liket av jenta (Sadako Yamamura) i brønnen, viste obduksjonsrapporten at hun døde for bare et år eller to siden, noe som tilsier at hun var i livet nede i den tildekkede brønnen i over tretti år. Liket blir sendt til Sadakos onkel, da han er hennes nærmeste familie. Imens møter vi Mai Takano. Han var assistenten til Ryuji Takayama som døde etter et møte med Sadako. Mai forsøker å finne svar på hvorfor Takayama døde så brått. I sin etterforskning møter hun reporteren Okazaki, som også driver å undersøker den merkelige videokassetten. De som ser filmen dør innen syv dager. Okazaki prøver å finne noen som har sett tapen med egne øyne.

En jente selger en kopi av tapen for 20 000 Yen. Okazaki og Mai tar med seg tapen til et mentalhospital hvor man forsøker å gjøre noen eksperimenter med filmen. Jo mer de etterforsker, jo mer ser de at den grusomme effekten tapen har på de som blir eksponert for for den. De treffer også gutten Yoichi som var sønnen til journalisten i første film. Han hadde et helt spesielt forhold til den onde jenta. Nå er han blitt stum, men har også noen fryktelige mentale evner. Ringen er åpenbart ikke sluttet og fortsetter å terrorisere dem som kommer nær dens forbannelse...

Vi får også denne gangen en forbannet videofilm med en kortfilm som bringer død over dem som har sett den innen syv dager. Men det finnes en måte å slippe unna døden på, og den er nesten like grusom. Man må nemlig kopiere filmen og vise den til en annen. I teorien kan alle som har sett den holde seg i livet om de følger denne kuren. Forbannelsen blir på den måten en ring som aldri slutter. Men hva ligger egentlig bak forbannelsen? Hvilke spirituelle krefter er det egentlig som er på ferde? Filmen forsøker å komme mer til bunns i materialet. Hvem er denne onde jenta Sadako Yamamura? Og hvorfor akkurat henne? Du får kanskje ikke svar på alt dette, men filmen skraper litt i materie, og det er åpenbart mye ondskap i den forbannede kraften som knyttes til den lille onde jenta ved navn, Sadako.

Regissør Hideo Nakata er tilbake med oppfølgeren til suksessfilmen Ringu fra 1998. Han gjør sakene sine ganske okei, men begir seg med denne filmen ut på noe mer ambisiøst. Dessverre blir det litt raskt klart at Ringu 2 ikke klarer å holde samme kvalitet som den første filmen. Det enkle er ofte det beste, og her blir ting litt for omstendelig til tider. Nakata viser at han er en regissør som makter å skape en severdig film. Tidvis glimter filmen til med litt god skrekk, men blir kanskje litt ujevnt i lengden. Det er også for langt mellom de skremmende partiene. Den guffne stemningen vi fikk i første filmen er ikke like mye tilstede. Det går for sakte i begynnelsen og spenningen rundt forbannelsen ikke er like spennende lenger. Filmen drar alt riktignok en del lenger, men det er ikke nok til at filmen veier opp for at katta egentlig er kommet ut av sekken.

Filmen forsøker å komme med en del nye momenter. Det gjør at filmen føles litt kul for deg som likte den første filmen. Dette er absolutt en fin mulighet til å avsløre og dykke mer ned i det forbannede universet rundt denne onde jenta. Derfor synes jeg filmen klarer seg bra som oppfølger om du liker mytologien. Ringu 2 skuffer dog noe og er langt ifra like kul som den første filmen. Det er veldig mye handling og filmen bruker lang tid på å komme skikkelig i gang. Den er heller ikke så klar, rein og enkel som den første filmen var. Her er det mange flere personer som betyr noe for handlingen. Det hele er ganske omfattende skrudd sammen og mer omstendelig å følge med på. Dette er en direkte oppfølger som er litt vanskelig å følge for de som ikke har sett den første filmen. Den står derfor litt dårlig på egne bein. Det blir veldig mye navn og holde rede på for nye seere og selv for oss som har sett den første filmen er det ikke alltid lett å holde skjeen beint i munnen.

For å oppsummere blir dette veldig 'creepy' etter hvert. Filmen fungerer ganske okei som skrekkfilm, selv om den ikke har samme drivet som første film. Det går riktig nok mye tid før filmen begynner å bli skikkelig skummel. Om du lurte er slutten heldigvis ganske ‘spookey’ og spennende. Alt i alt er dette en film jeg likte å se og som klarte å gjøre bildet litt klarere rundt forbannelsen, tapen og den onde jenta. Mye av grunnen til at dette føles underholdende er på grunn at vi fascineres over universet. Selve filmen er ikke så veldig god i seg selv, ender dette med en anbefaling for dere som føler må ha mer Ringu.