---

Ingress:

Egon kommer på nytt ut av fengselet, også denne gangen med en genial plan. Det dreier seg også denne gangen om millioner, men denne gangen helt uten risiko. Olsenbanden drar til Sørlandet for å finne Nazigull som ingen vet at er der. Gullet er gjemt i en tysk bunker. I følge Egon er det praktisk talt bare å hente det, og ikke er det ulovlig heller siden ingen vil savne det. Men selv om bilturen skulle være den vanskeligste delen, viser det seg at dette byr på mer problemer enn de aner. Bunkersene er litt vanskelig å finne, og når de endelig finner dem, befinner de seg på avsperret og og strengt bevoktet militært område. Alt må times og tilrettelegges for dette kuppet skal bli deres store springbrett til den store rikdommen, det er bare det at det også er andre folk som er ute etter gullet...

Anmeldelse:

Olsenbanden er tilbake og de forsøker som vanlig å bli millionærer. Denne gangen tenker de å forflytte seg til det rolige Sørlandet. Det trengs litt kapital for å klare å gjennomføre Egons geniale plan. De forsøker derfor å lure befolkningen som de kaller for bondeknøler, men det viser seg at de er mye vanskeligere enn først antatt. Planen glir ikke like glatt som vanlig, siden det er mye som skal ordnes. Men når skatten har lagt så lenge som dette, og Olsenbanden tror de at de har all tid i verden. De får riktignok hard konkurranse av en farlig forbryter med våpen. I tillegg befinner gullet seg på militært område. Det militære begynner også å lukte lunten med så mye ureglementert støy på området.

Denne gangen får vi en norsk versjon av den danske filmen ‘Olsen-banden i Jylland’ fra 1971 av Erik Balling. Filmen bruker samme manus som danskene og er bare tilpasset litt til norske forhold. Det blir ikke noe småkupp i filmen som vanlig i begynnelsen, og alt begynner rett på med at Egon kommer ut av fengsel. Etter at Olsenbanden forsøkte seg på et vanskelig storkupp i verdensklasse i først omgang og ville bli ærlige i film nummer to, trengte de å fornye seg litt i denne tredje filmen. Her får du et mer rolig kupp. Men jeg må si at det ligger en liten demper på inntrykket når ikke tyveriet ikke er direkte ulovlig. Filmen har også et mye lavere tempo enn de forgående filmene. Det gjør at dette ikke føles like gøy som de to første filmene.

Skuespillerne gjør jobben sin, men ikke så mye mer enn det. Arve Opsahl, Carsten Byhring, Sverre Holm er jo som vanlig Olsenbanden og de spiller jo sine karakterer slik jeg forventer. Aud Schønemann som Kjells kone er jo litt mer med her enn i forrige film. Hun er jo alltid like patent som den pratsomme og litt korttenkte Valborg. Som i forrige film er også Harald Heide-Steen Jr. med. Denne gangen er det ikke Harry han spiller, men en døvstum karakter med navn Lillegutt som jobber hos en skraphandler med å presse biler. Heide-Steen er dessverre ikke like komisk i denne filmen som da han i forrige film storspilte som den alkoholiserte Harry. Her klarer ikke Lillegutt å danne det helt store innslaget. Vi treffer også Ole-Jørgen Nilsen, som vi best kjenner for sin rolle som Hans Fredrik Rosenkrantz i Hotel Cæsar. Her i en betydelig rolle som den kriminelle og beryktede Ricco. Han forsøker også å få kloen i Naziskatten. Det er også litt morsomt å se at en av rollefigurene, spilt av Andreas Diesen, ligner på Kevin Smith og hans alterego ‘Silent Bob’. Og når det faktisk var noe av det morsomste med filmen, så sier det sitt.

Knut Bohwim er tilbake som regissør. Du skulle kanskje tro at mannen som leverte en folkelig komediesuksess med den første Olsenbanden-filmen, kunne klare å levere en film som i det minste var litt morsom, men slik er det dessverre ikke med denne oppfølgeren. Den tredje Olsenbandenfilmen er jo et hakk ned fra den forrige film og to hakk ned fra den første Olsenbandenfilmen. Filmen sliter med drivet og blir nesten litt søvnig å følge. Det er litt rolig feriestemning over filmen som tar plass i sen sørlandske skjærgården. Det hjelper heller ikke på at dette egentlig er bare spilt inn på Østlandet. Ikke er filmen like morsom som jeg forventer heller. Det er riktignok litt spenning knyttet til hvordan de får tak i skatten, men det er det eneste kortet denne tredje filmen om Olsenbanden har å spille på. Spenningen er også plassert helt på tampen av filmen.

Dette er den helt klart dårligste og svakeste Olsenbanden-filmen da den kom ut. Synd å slakte en film på denne måten, men dette blir litt tafatt og litt kjedelig i lengden. Selv synes jeg filmen var helt grei å se, men jeg digger jo norsk film og har sett filmen en god del ganger fra før av. Jeg digget disse filmene da jeg var mindre, og kanskje passer de nettopp best for yngre karer som ikke ser alle manglene filmen har. Her må jeg dessverre ta fram toeren på terningen. Dette føltes mest underholdende som et nostalgisk skue med tilhørende barndomsminner. Det er mange filmer igjen og det blir spennende å se om filmskaperne klarer å grave fram gull i neste film. Det glimrer ikke akkurat av denne filmen selv om tittelen antyder det.