Familien Collinwood er på ferie. De ferierer i et idyllisk feriehus ved en øde innsjø. Til tross for at de er på ferie blir det for lite å gjøre på for tenåringen Mari, og hun tar bilen fatt til byen i nærheten for å treffe venninna sin Paige. I byen treffer de på tenåringsgutten Justin. De drar hjem til Jstin som er alene hjemme. Praten går livlig og stemningen er rolig helt til faren hans plutselig kommer hjem. Da blir kvelden forandret til et helvete. Faren og hans gjeng er nemlig kriminelle sjeler på rømmen. Når de oppdager at Justin har selskap, handler de på instinkt. Faren er redd for at Mari og Paige kan røpe dem til politiet. Page og Mari blir kidnappet, forsøkt voldtatt og det som verre er av de kriminelle rømlingene...

Dette er en remake av Wes Cravens debutfilm fra 1972 med samme tittel. Craven er selv produsent på igjeninnspillingen. Denne gangen hadde filmskaperne mye mer å rutte med enn i Cravens lavbudsjettfilm fra 1970-tallet. Dette står nemlig i stor kontrast til den første filmen fra 1972. Vi merker at filmteknikken er kommet veldig langt. Produksjonskvaliteten på det tekniske er svært stor. Dette ser jo lekkert og tøft ut til tider og scenografien er ganske vellykket gjennomført. Effektene er også gode og det pumper opp helhetsinntrykket ganske greit i en grøsser av dette salget. Fotoet er tidvis overraskende bra.

Jeg må si at jeg nok var litt overrasket når jeg oppdaget at filmskapere hadde valgt å lage remake av akkurat denne filmen. Er det virkelig så lite kreativitet igjen i Hollywood at de lager om igjen hva som helst når for tiden? Jeg kan skjønne det om det er snakk om klassikere, men det er virkelig ikke denne første filmen til Craven i kategorien som. Men filmfolk skal få lov å gjøre hva de vil for meg, men ikke kom å klag i ettertid hvis du føler at det ikke var verdt det. Dette ble heller ikke helt den filmen det kunne ha blitt, selv om filmskaperne gjør mye riktig. Den første filmen har dog litt kultstatus og er kjent for en brutal voldtektscene og en slutt som var litt overraskende den gang den kom.

Selv om dette begynner litt annerledes enn originalen, kjenner jeg igjen en del av det som skjer. Grunnideen er beholdt, men det blir forandret litt på løpet underveis. Det er ikke fult så mye fokus på mishandlingen av de to venninnene som i første film. Vi får en film som utfordrer moralen. Filmen stiller spørsmål rundt hva personer er villig til å gjøre under ekstreme situasjoner. Tvisten fra første film er også beholdt. Filmen bruker også mer tid på selve avrundingen. Igjeninnspillingen har forsøkt å raffinere filmen. Det har filmskaperne klart tidvis, men til tross for at den tekniske kvaliteten er overlegen det vi fikk i første film, er det ikke alt som er bedre i andre filmforsøk. Filmskaperne har gjort en del med rollefigurene. Deres rolle forklares litt bedre i forhold til den første filmen. Vi får forklart hvem som er 'badguys' og hvem som ikke er det. Skuespillet er jo også greit og fungerer bedre enn forventet i en slik film.

Det er litt vanskelig å skulle sammenligne to så totalt forskjellige produksjoner reint ressursmessig. Det er jo nesten litt rart at ikke denne igjeninnspillingen tar innersvingen på absolutt alle punkter, men det gjør den ikke helt. Den første filmen var ikke noen storfilm. Det var den intense slutten som var litt interessant i første film. Originalen hadde også litt mer sjarm enn det denne igjeninnspillingen har, men skulle du først velge å se en av disse filmene som en vanlig filmtitter så er den nyeste versjonen helt klart å foretrekke, det fordi den første versjonen er svært rå, brutal og usminket. Du får også se litt mer nakenhet i den første versjonen. Originalen tråkker over en grense over det mange vil sette av hva som er akseptabelt å vise i dagens filmverden.

Selve historien føltes ikke så original lenger. Det var denne tvisten på slutten som gjør det hele severdig og litt interessant, men i lengden skiller ikke dette seg nok ut. Selv om en del ting er godt gjennomført klarer filmskaperne å holde kvaliteten oppe hele veien. For min del synes jeg filmen var best helt i begynnelsen. Det får vi mange veldig flotte fotoskildringer av ting og alt ser veldig friskt ut. Når filmen begynte tenkte jeg at dette kunne bli veldig lovende, men med et dårlig midtparti som også originalen hadde, gikk dette fort unnabakke. Kanskje dette kan føles litt bedre om du ikke har sett originalen slik at du vet hva som kommer til å skje.

Dette kunne blitt litt kult om Tarantino eller en av de andre store gutta hadde satt sitt preg på produksjonen. Filmen mangler nemlig særpreg og klarer ikke å skille seg nok ut i mengden av slike torturthrillere som det er så mange av i dag. Jeg føler også at dette ikke klarer å sjokkere nok heller. Selv originalen overgår dette i brutalitet. Det blir dog litt for tydelig hvor filmen beveger seg. Nerven er litt borte. Moralen er jo også helt borte fra den første filmen som i alle fall hadde snev av den. Filmen er også mer dratt ut. I tillegg oppleves slutten som mindre intens og ikke fult så syk som det Cravens versjon bydde på. Denne filmes slutt er noe av det mest langdryge med hele filmen. Jeg kaster en litt oppgitt treer ut i luften for filmen som føles totalt sett som en unødvendig remake å lage. Det hele begynte dog veldig lovende, men filmskaperne klarer ikke å følge opp. Om du føler deg litt tøff og tåler voldsomme saker, ville jeg heller satset på å se originalen enn denne mer tafatte filmen mer ymtet på den vanlige filmtitter.