Olsenbanden forsøker seg på et nytt kupp. Denne gangen er det snakk om å rane en pansret togvogn fult av gullbarrer til en verdi av opp mot 100 millioner. Olsenbanden skal ut å kjøre tog og alt er som vanlig timet og tilrettelagt. Når gullbarrene er i deres hender skal de byttes mot aksjer i et velrenommert storselskap og vips er Olsenbanden hederlige høyt ansette karer. I følge Egon kan ingenting gå galt...

Denne gangen begynner de sin dager i Spania i et liv i sus og dus som multimillionærer. Men med Olsenbandens vanlige flaks holder de ikke ut den tilværelsen lenge. Det har seg nemlig slik at en dansk herremann, ved navn biffen, raner Olsenbanden. I et fortvilet forsøk på å stjele pengene tilbake, blir Egon med sin vanlige flaks selvsagt tatt på fersken og må inn i kasjotten. Og når han først kommer ut, har han selvsagt en genial plan. Denne gangen skal de stjele tilbake de verdiene som en gang var deres. Nå er pengene vekslet om til gullbarrer og lastet opp i en pansret togvogn som er laget av selveste Franz Jäger fra Berlin, som er Egons favorittmerke innen verdisikring. De stjeler seg et tog og begynner å gjennomføre den geniale planen til Egon. Og som ikke det var nok, får vi også hilse på en Harry i god gammeldags sprengningform, samt en viss dansk gorilla med navn Biffen.

Dette er den åttende Olsenbandenfilmen i rekken. Også denne gangen er det hele basert på nok en dansk film ved navn ‘Olsen-banden på sporet’ fra 1975 av Erik Balling. Egentlig skulle filmen plasseres rett etter den sjette filmen der Olsenbanden hadde foretatt sitt eneste vellykkede kupp. Hvorfor man valgte å skyve denne filmen, virker å være litt rart og det passer ikke helt inn. Det kan være at dette var dyrere å lage enn den forrige som virket mildt sagt enklere. Uansett er dette en bedre og mye kulere historie enn vi fikk i den forrige film. Det blir mye moro med tog og særlig slik som dette utvikler seg. Dette ligner jo litt på oppbygningen i den forrige filmen, bare at dette er hakket mer ellevilt og storslått. Det er gøyere med masse gullbarrer enn en Mingvase.

Igjen er det Knut Bohwim som sitter i regissørstolen. Denne gangen klarer han å skape en langt bedre film enn forrige forsøk. Historien kommer mer til sin rett i filmen, og tempoet er mye høyere. Det gjør at vi får en mye mer storstilt film. Bohwim hadde som motto å underholde folket og det har han klart å gjøre på en passe overbevisende måte med 'Olsenbanden og Dynamitt-Harry på sporet'. Dette er blitt en meget severdig affære som mange nok vil sette pris på. For hva er vel tøffere enn toget? Og tog får du masser av underveis i filmen.

Selvsagt er Olsenbanden tilbake i sine vanlige roller bestående av Egon, Kjell og Benny spilt av henholdsvis Arve Opsahl, Carsten Byhring og Sverre Holm. Alle gjør sitt til at dette togeventyret føles ganske moro. Selvsagt medvirker også Aud Schønemann som Kjells kone Valborg. Hun er ganske gøyal og særlig når hun får for mye alkohol i blodet. Schønemann er troverdig, enten Valborg er full eller bare en megge som vil være millionær. Harald Heide Steen Jr. er tilbake som gode gamle Harry og selv om vi ikke får sett så alt for mye av ham, er han et veldig moro innslag. Heide Steen Jr. innehar en veldig komisk timing og er flink med karakterskuespillet. I birollene får du også store navn som Øyvind Blunck, Willie Hoel, Helge Reiss og Anders Hatlo. Det er med andre ord en ganske godt knippe norske skuespillere som er med å sette sitt preg på filmen.

Dette var ganske ellevilt, men likevel ikke den beste Olsenbanden-filmen. Jeg ruller en sterk treer på terningen fordi dette kunne vært bedre og morsommere. Tempoet kunne vært enda høyere tempo, men etter norsk målestokk er dette ganske severdig folkeunderholdning. Du vil sette pris på filmen om en enten digger tog, norsk film eller bare elsker den elleville Olsenbanden i fri dressur.