Anmeldelse:
Konseptet er noe litt CSI-aktig, men handlingen foregår i lille Norge. Her etterforskes saker som er litt 'tricky' å løse. Etterforskerne må jobbe for å finne de riktige sporene. De etterforsker kun kriminalitet mot døde barn. Jeg lurer litt på om det virkelig skjer så mange mistenkelige barndrap i lille Norge. Det er jo tross alt veldig mange episoder som foregår under ganske kort tidsrom. Det gjør at je tviler på om det kunne ha fantes en slik avdeling som dette og med såpass mye ressurser til rådighet. Men om du først blåser i realiteten og aksepterer denne kriminalillusjonen, er dette helt okei å følge. Hver episode har en ny sak som skal løses. Det gjør det lett å droppe inn i en tilfeldig episode. Serien framstår som en noe amerikansk serie-etterligning. Alt skal være så stort. Det er heller ikke til å unngå å omtale den åpenbare CSI-tilnærmingen. Det å skulle lage en norsk serie over en slik lest, er ingen en dårlig ide, men jeg etterlyser litt mer kreativitet. Det blir også brukt teknisk språk og gadgets for å skape litt ekstra hype. Når etterforskerne skal løse saker ser de på en dårlig youtube-video og ved hjelp av den klarer de å fange refleksjoner i vannet og forstørre det opp slik at de ser hvem som filmer. Akkurat det kan bli litt vel usannsynlig. Jeg ble litt skuffet over produksjonskvaliteten. Dette er en litt dårlig norsk CSI-kopi. Seriesakperne har valgt litt for billige løsninger innimellom. Serieskaperne forsøker seg også på litt for flau og upassende humor. underveis. Du får også mange tankescenarioer ut i fra hva etterforskerne tror kan ha skjedd. Vanligvis er det bra å fortelle ting med bilder, men her kan det bli for mye av det gode. Manuset virker veldig mangelfullt. Det hele virker veldig fantasiløst og uengasjerende til tider. Plottet er ikke troverdig nok og jo mer du tenker gjennom det som skjer, blir det bare dummere og dummere. Men de amerikanske seriene som dette har hentet inspirasjon fra, er jo ikke stort bedre, men de er dog bedre pakket inn. Det blir mange billige løsninger i Spesialenheten. Der brukes teknolgi for å finne manglende brikker i sakene på veldig kort tid. Jeg forventer litt av en slik TV-serie, men det du får er for glassert og drømmeaktig bilde av en slik politienhet. Det virker ikke troverdig at med noe slikt under norske forhold. Serien spiller på de samme gamle klisjeene: Vi snakker oversiktlige kontorlokaler med pleksiglassvegger der alle kan se alt alle jobber med. Enkelte steder står det litt kriposklistremeker på dører for at det skal virke ekstra tiltalende. Det blir også tid til litt dramatiske scener som bygger opp rundt rollefigurene. Likevel kommer vi ikke godt nok under huden på dem. Det at hver episode avsluttes på 45 minutter, gjør at det blir litt for lett å finne ut hvem morderen er. Og så legges det inn mange blindspor for å surre alt litt til. Selv ikke dyktige skuespillere kan redde dette. Skuespillerne gjør sitt ytterste, men med unaturlige og stressende replikker, blir dette for stivt og kunstig. Konklusjon Dette var ingen god krimopplevelse. Likevel fungerer dette som krimunderholdning for deg som må ha mer av tilsynelatende uløselige Varg Veum-mysterier løst på amerikansk vis med teknologi og et stort etterforskerteam. Det er ofte litt gøy å se løsningen på mysterit i hver episode. Til seriens forsvar er dette ment som rein underholdning, og serien fungerer som lett hverdagsunderholdning. Jeg gir dette en svak treer, fordi serien på merkelig vis fenget litt til tider. Dette er noe jeg ikke har sett i lille Norge før. Dessverre er kvaliteten på plotene veldig varierende fra episode til episode, alt fra litt småkejedelig til okei fengende. Det er noe veldig populistisk over serien som nok vil tiltale de norsktalenede, krimlystne i høstmørket. |