Denne gangen forsøker Olsenbanden seg i aksjebransjen. De foretar et kupp som sikrer dem viktige papirer i et selskap. Disse papirene skal brukes til å bytte til seg aksjemajoriteten til Steen og Strøm. Men finansmegleren Bang-Johansen er meget sleip og lurer Olsenbanden fra å stikke av meg hele gevinsten selv. Men Olsenbanden gir seg ikke av den grunn. De får tak i de viktige papirene som skulle avgårde til London for overrekking til finansimperiet EMCA. Nå blir den gamle kjenningen Biffen koblet inn for å sette Egon ut av spill. Men dette blir bare en ekstra hinder for Olsenbanden som aldri gir seg når de møter litt problemer...

Det er vår i luften og Egon Olsen slipper på ny ut av fengsel. Benny sitter å venter på Egon i bilen med et flagg i hånden. Valborg har bestemt at Kjell må være hjemme og jobbe. Valborg og Kjell har nemlig flyttet til en blokkleilighet og holder på å flytte inn. Egon Olsen har en helt ny plan denne gangen som ikke involverer kontanter eller gull. Det er nemlig aksjeverdier de nå er ute etter. Egon mener kontanter gir dårlig avkastning av på sikt. Mens om de sitter med aksjemajoriteten i et større selskap som Steen & Strøm, kan de leve livets glade dager som lovlige eiere av en stor bedrift. Det er mye makt i kunnskap og viktige papirer. Det får både Olsenbanden og finansmeglerne virkelig erfare. Olsenbanden forsøkes svindlet og det liker de dårlig.

Vi får en ellevill historie der viktige papirer skifter hender raskere enn du kunne ane. Olsenbanden er helt avhengig av Egon Olsens klare hjerne for å hele tiden klekke ut nye planer for å få kloen i papirene igjen. Her gjelder det å følge med for å unngå å sitte igjen med skjegget i postkassen, og som tittelen antyder så gir Olsenbanden seg ikke av litt motstand. Egon Olsen har også stor oppfinnsomhet i sine planer. Det involverer løft av biler med truck og bruk av stridsvogn (Tanks) som framkomstmiddel. Det blir også benyttet teknikk lego for å få gjort en avansert manøver. Vi får se Olsenbanden besøke London og vi får oppleve både Big Ben og ‘The Palladium Cellars’, som var den eldre konkurrenten til ‘Madame Tussaud’, og selvsagt også ‘Tower of London’. Det er jo gøy at Olsenbanden fornyer seg litt og ser nye steder også utenfor Norges grenser.

Knut Bohwim står også for regien i denne ellevte Olsenbandenfilmen. Nok en gang er alt bygget direkte på en dansk film, nærmere bestemt ‘Olsen-banden overgiver sig aldrig’ fra 1979 av Erik Balling. Filmens manus er riktignok en del omskrevet av Per A. Anonsen, for å få det til å passe inn med norske forhold. Tempoet er ikke alltid det største. Det blir mye klabb og babb før den store finalen. Filmen fremstår som en severdig eldre norsk folkekomedie, men reint filmteknisk har ikke filmen det beste filmhåndtverket. Bohwim har en del rutine, men han kunne gjort noe mer og ikke bare fortalt historien på enkleste mulige vis. Skuespillerne er mye det samme som i de foregående filmene. Det innbefatter Arve Opsahl, Carsten Byhring, Sverre Holm, Aud Schønemann, Sverre Wilberg og Øivind Blunck. I tillegg får en artige biroller av store norske skuespillere som Ole-Jørgen Nilsen, Carsten Winger, Alf Malland og Inger Teien.

Det skal jo litt å overgå kuppene til Olsenbanden i oppfølger etter oppfølger. Her er det slutten og begynnelsen som gjør filmen mest verdt å se. Det er veldig moro å se Olsenbanden kjøre Tanks i tillegg en del sykt frekke kupp. Filmskaperne kunne dog gjort noe for å holde oppe intensiteten mellom de store kuppene. Som sagt er filmen tidvis veldig underholdende. Olsenbanden forsøker seg på deres største og kuleste kupp. Med andre ord er dette ikke så ille i Olsenbandens filmunivers. Dette sikter seg inn litt over midt på treet. Du får med andre ord en ganske grei film, men det mangler litt underveis i manuset for å få mer snert i transportetappene mellom kuppene.