Dette forteller historien om hvordan restene av en hvordan en mumifisert buddistmunk har store mystiske krefter. ‘Dark Stone’-gjengen har funnet ut at halve mumien er i statsministers Zhangs hender. De sender så en leiemorder for å drepe Zhang og hans sønn Renfeng. Den kvinnelig toppleiemorderen Drizzle stjeler restene av mumien. Etter hun har drept Renfeng møter hun munkens visdom. Munkens visdom viser seg å gi råd om hvordan Drizzle utfører sin kampsport. Hun har fire fatale feil i sin sverdkunst som avsløres. Hun advares også at hun kan bli drept av en mester. Og når det i tillegg blir lovet ut en dusør for hennes hode, må hun gå under jorden. Hun forandrer utseende og forsøker å starte et helt nytt liv, men fortiden innhenter henne...

Filmen begynner rett på og setter oss relativt raskt inn i handlingen uten at man får så mye pauser å fordøye det som skjer. Men selv om filmen begynner litt rett på er det en liten pause i det som skjer og med det roer filmen seg ned igjen en god del hakk. Historien er litt for intrikat og passer ikke helt for lerretet. Det blir mye tolkninger og når man hopper så utrolig mye frem og tilbake i tid, er det ikke alltid en skjønner helt hva som egentlig foregår. Dette gjør at det kan være litt vanskelig å henge med på alt til en hver tid. Det slår deg at alt virker veldig rotete og at filmen aldri klarer å fortelle historien godt nok.

Man begynner relativt raskt å komme med actionsekvenser. De er godt koreografert, men regissøren har lagt til for mye elsk på nærbilder som gjør det at dette ikke blir så stilig som man hadde håpet på. Det beste er å variere og å få en flyt i fotograferingen av slåssingen som det går lett an å følge med på. Det er etter hvert en rekke slike kampsportfilmer som forsøker hver for seg å komme med noe nytt, men dette var ikke så friskt og annerledes annet enn de fremtredende nærbildene som dreper mye av actionen.

Dette forsøker for hardt å fylle skoen til de andre kinesiske storfilmene, men klarer aldri helt å nå opp i den konkurransen. Dette er ingen ‘Snikende, Tiger, Skjult drage’ eller ‘Hero’. Dette henger langt etter de fengende flotte kinesiske kunstperlene. Det blir også litt flygende hopp ned og opp en etasje eller to. Man får ikke helt forklart hvorfor det er sånn, og det er også så lite av det her at man lurer på om det bare er for at det skal se tøft ut på lerretet. For feminister er det kanskje litt stilig at det er en kvinne som er den store leiemorderen her. Hun kan selv kjempe mot mange menn og helt uten våpen selv om gutta er aldri så bevæpnet. For meg blir dette litt mye. Jeg liker ‘Hero’ og ‘Snikende tiger, skult drage’ svært godt. Begge filmene med dyktige kvinnekampsportlegender, men her blir det for tannløst og man kjøper aldri helt fremtoningen til denne leiemorderkvinnen.

Det er dog en passe stilig scenografi i filmen. Blant annet likte jeg hvordan man bruker lyset i en bygning under jorden der man ser solstråler treffe inn et lite lyspunkt slik at man får se støvpartiklene i luften dale ned, nesten som hvit sne i bildet. Skuespillet er dog helt okei. Det blir noe teatralsk innimellom. Og filmen glir litt over i klisjéfeller med scener som er litt for oppbrukte og med tilhørende alt for typisk musikk. Det ser også ut til at det er litt humor i filmen, men det blir litt vanskelig å le av dette når en ikke alltid skjønner hva man skal le av. Det er mulig at dette fungerer bedre og mer opplagt på kinesere som skjønner mer av sjargongen.

Denne filmen begynner okei, men blir dessverre heller ikke noe bedre utover i filmen, selv om slutten er et lite plaster på såret. Man får heller aldri helt sansen for karakterene. Man føler ikke man blir godt nok kjent med dem. Det er for mye fokus på forskjellige bi-karakterer og dette fungerer heller ikke så godt som historiefortelling heller da det er så rare innfall man blir stilt overfor her til tider. Man føler ikke dette forteller en god nok historie heller og filmen blir aldri bedre enn nestengod.

Dette er Chao-Bin Sus tredje spillefilm som regissør. Jeg har ikke sett noen av hans foregående filmer, men i følge IMDB blir de bare bedre og bedre film for film når det gjelder rating. Jeg må si at jeg ikke ble særlig imponert over denne filmen og hungrer med det ikke akkurat etter mer fra denne kinesiske filmskaperen. Alt blir heller aldri direkte dårlig. Det er en viss minimumsunderholdning i dette og dette er passe kvalitet i de fleste ledd. Man ser at filmskaperen helt klart er inne på noe, men at han ikke har klart å få frem det riktige actionutrykket som gjør at man får det riktige hakesleppet som man forventer av en slik film. I det minste må slåssingen føles tøff, og det gjør den ikke nok i denne filmen.

Man får dog noe blod som flyter her og det blir ikke bare tegnefilmvold av den grunn. Det blir også en del ‘slow motion’-effekter til tider som heller aldri gir filmen noe ekstra på tøffheten. På slutten får man heldigvis greit med action igjen som gjør at man føler at dette føles som en passe grei film igjen. Slutten er også det sterkeste med filmen som gjør at man nesten begynner å like denne filmen til tross for mye negative inntrykk i begynnelsen.

For å oppsummere så er dette ikke helt det jeg hadde håpet på. En innviklet historie forsøker å kamuflere et manus som aldri når sine store høyder. Det er litt vanskelig å henge med på alt som skjer her. Kanskje man skulle ha forenklet historien noe, eller fortalt den mer kronologisk? Det er så mange karakterer her og så mye å sette seg inn i. Det føles ikke bare enkelt å skille alle fra hverandre til en hver tid. Hvem som er hvem i dette eventyret burde vært lettere å gjennomskue. Det blir også litt merkelig i dette eventyret hvor mye juling heltene tåler. Man kan saktens lure på hva det skal til for å få kinesere til å dø, for her henger livet virkelig høyt og karakterene gjenopplives i hytt og gevær. Jeg ruller en sterk treer for en film som føles helt grei å se.