Emma og Adam finner nesten tonen flere ganger, til tross for at de er ganske forskjellige. Hun er smart og pen og han er bare pen og vanlig. De møttes første gang ved en tilfeldighet på en kjedelig sommerleir der Adam foreslår å fingre Emma. Hun avstår. De treffes imidlertid sporadisk ved et par ganger opp igjennom ungdommen. Siste gang de møttes var Adam svært interessert, men han hadde dame. Ikke før Adam blir dumpet, og han finner ut at det er faren hans som har tatt over den damen hans, blir han veldig nedfor. Han drikker seg drita og begynner å ringe rundt til alle hans kvinnelige på telefonlisten hans og spørre om de vil ha sex med ham. Han våkner opp naken i et fremmed hus med total blackout og med en fremmed dame ved siden av seg. Det tar en stund før han finner ut at han er havnet i Emmas legekollektiv. Emma er ikke så flink med kommunikasjon i forhold og finner ut at hun ikke vil ha noe mer. Hun kommer på ideen om at de bare skal bruke hverandre til sex, og hvis den ene begynner å få følelser for den andre så avslutter de det bokstavelig talt det fysiske forholdet. Begge er fast bestemt om at de ikke kommer til å falle for den andre. Kan to venner fortsette å ha sex i det uendelige uten at det blir noe mer enn bare sex?

Dette føles mye i samme gaten som filmen ‘Friends With Benefits’ med Mila Kunis og Justin Timberlake. Det at man på samme tid skal tenke ut to så like konsepter er jo alltid til stede, men det føltes litt pussig. Hva filmer kan handle om er kommet litt lengre i Hollywood i 2011, og selv amerikanerne er mer frigjorte enn de var før. Det å skulle lage en komedie av det ha sex uten forpliktelser er jo noe jeg har fått før. Første gang jeg så det på film var i en Seinfeld-episode der Jerry skulle ha sex med Elaine og bare holde det på et vennskapelig plan. Og der fikk vi oppleve at slike forhold ikke fungerer særlig godt. Men her får man det i en litt annen innpakning.

Gutter er kanskje enkle, og de vil sikkert bli lurt av dette som er forkledd som en sexkomedie, men det hele utvikler seg mer til en mer ordinær romantisk komedie etter hvert. Der avslørte jeg det at det blir romantikk med i bildet, men det burde ikke overraske deg noe særlig. Filmen har bare litt omvendt rekkefølge der en begynner med det fysiske og så begynner man å date og gjøre mer kjærlighetsting etter hvert. Likevel følger filmen oppskriften til en tradisjonell romantisk komedie til punkt og prikke hvis du ser bort fra begynnelsen, men selv begynnelsen er ikke så ulik mye det jeg har sett i andre komedier. Ikke er filmen er særlig pinlig heller. Selv om det er noen sexscener blir det ikke noe du rødmer av. Man kan altså trygt se dette også om en er litt prippen på nakenhet på film. Så med andre ord er det ikke så mye å hente for pervogutta som trodde de endelig skulle få se Natalie Portman naken.

Filmen forteller at sex ikke er alt i et forhold og at det heller ikke er ukomplisert å bare være fysisk uten å skulle føle noe for den andre parten. Filmen kommer også med følgende sitat: ‘Det er to måter å leve livet sitt på: som om alt var et mirakel eller som om ingenting var et mirakel’. Det beskriver godt hvordan mange angriper livet. Selv om dette dreier seg om venner som har sex med hverandre uhemmet, så har dette faktisk en moral som kommer mer til syne når filmen går over i det tradisjonelle, og om du er jente og liker romantikk så er dette en film som faller rett i din gate. Det er overraskende mye drama mellom slagene og når ikke filmen er helt på hjemmebane der, kan dette blir litt traust til tider.

Så hvordan er dette som komedie lurer kanskje du på. Og hvorfor går det så lang tid før jeg kommenterer det i filmanmeldelsen? Jo det er fordi denne filmen rett og slett ikke er så morsom som jeg forventet. Det er noen morsomme scener og situasjoner her innimellom, men ikke nok til at jeg virkelig lar latterdøren åpnes. Det virker litt som filmskaperne forsøker å skape litt moro underveis som ikke alltid slår helt an. Den morsomste scenen er kanskje den når vår venn Adam våkner opp naken i et fremmed hus og forsøker å finne ut hvem han har lagt med dagen før. I den scenen får du mildt sagt flere alternativer og begge kjønn.

Jeg ble litt engasjert i filmen og kan innrømme at dette er litt søtt til tider. Filmen begynner på en litt småfiffig måte, der vi får først se Adam og Emmas første møte for femten år siden og så hopper vi frem ti år til neste møte og så et år før nåtid. Hver gang blir det bare med at de liker hverandre og de møtes bare tilfeldig hver gang. Vi skjønner dog raskt at disse to skal få noe med hverandre å gjøre. Videre utvikler filmen seg ganske greit, men når den begynner å komme mer over i sporet der du kjenner igjen hvor det bærer hen, taper dette seg en del.

Regissørs arbeid bør være kjent for noen og en hver. Han heter Ivan Reitman og har gjort drøssevis av komedier og romantiske filmer fra før av. Mange kjenner han kanskje best fra supersuksessen Ghostbusters fra 1984. 'No Strings Attached' er langt fra Reitmans beste film, men han gjør en ganske grei innsats. Men dem som gjør den største innsatsen er skuespillerne. Uten dem hadde dette vært helt uinteressant. Her ser du en Natalie Portman slik du aldri har sett henne før. Her er hun seksuelt frigjort og ganske vanskelig jente å komme skikkelig inn på. Men til tross for at hun skyver menn fra seg, er hun en ganske søt skapning i sin smarte nerdeforkledning som praktiserende lege. Portman har sjarme og det har hun jo vist flere ganger fra før, og her kan hun til tider minne litt om en klassisk Audrey Hepburn slik hun framstod i sine komedier i Hepburns glanstid. Det samme kan sies om Ashton Kutcher som på sin måte også har mye sjarme. Ashton Kutcher minner om en ung Charlie Sheen til tider. Jeg skjønner at andre også kan ha dratt denne konklusjonen og det kan ha hatt en innvirkning på hans nye rolle i 'Two and a Half Men', etter at Sheen ble vraket. For de som husker Kevin Kline fra 'En fisk ved navn Wanda', så spiller han en eldre playboy og faren til Adam.

Dette er en film det er litt vanskelig å skulle sette karakter på. Jeg er en gutt som faktisk ikke avskyr romantiske komedier og ser faktisk en god del av dem uten at jeg synes det gjør noe. Denne var litt nestengod, men faller litt mellom to stoler. Noen ganger er den oppe på fireren og andre ganger faller den ned på treeren. Jeg synes filmen klarer ror seg unna bunnen. For mange nok vil dette være litt vel tradisjonelt, men likevel har filmen noe jeg tror de fleste vil like, og da kanskje spesielt kvinner. Samtidig straffer jeg filmen med en treer fordi den ikke er morsom nok. Jeg forventer mer av en film som selges inn på denne måten.