Valborg er begynt å male bilder og liker å kopiere den store mesteren, nemlig Munch. Det er da Olsenbanden tenker å bytte ut alle bildene i Munch-museet med kopier som Valborg har malt. Men det er ingen enkel sak for museet har nettopp fått nytt sikkerhet- og overvåknings-system. Om natten når Olsenbanden har planlagt å slå til er det nemlig en kjøter av en hund som bærer det beskrivende navnet ‘Satan’ løs i museet. I tillegg er et bevegelig overvåkingskamera som dekker alle bildene så det skulle være umulig å slå til, men Olsenbanden har klart å fikse overvåkingskameraer før, bare at denne gangen hjelper det ikke bare med et bilde som man holder opp foran linsen på kameraet. Egon timer og tilrettelegger alt til minste detalj og da er det bare å gjennomføre kuppet. Etter kuppet er det planlagt å selge alle bildene til en fransk liga som kjøper opp europisk kunst og destruerer den for å presse opp prisen på fransk kunst. Så får vi se om alt går etter planen for å få de vanlige millionene til å rulle inn i Olsenbandens lummer...

Dette er en direkte fortsettelse på det som skjedde i forrige film. Filmen begynner derfor med slutten av forrige film med at Egon Olsen blir hyllet i Norge for å ha sikret verdensfreden. Olsenbanden og Valborg drar så med fly til utlandet og hvem andre enn Biffen sitter foran i flyet? Men det er ikke slutten for Olsenbanden, for Biffen er sluere enn som så. Olsenbanden har endelig klart å foreta et vellykket kupp og har fått med seg pengene med seg ut av landet, nærmere bestemt til den franske rivieraen hvor de lever et slaraffenliv i sus og i dus. De har etter hvert bygget seg opp en regning på båten de ferierer på på over hundretusen kroner. Egon tar vare på pengene, men så kommer Biffen og snapper pengekofferten rett før oppgjøret skal utbetales til skipperen på båten. Egon blir sendt tilbake til Norge igjen og rett i fengsel. Når Egon kommer ut igjen skulle du tro at han hadde en plan, men ikke denne gangen. Nå er det Benny som leder Egon inn på hva kuppet denne gangen skal dreie seg om. Benny er nemlig blitt kunstinteressert og ser stort potensiale i å stjele bilder.

Det blir også mye kluss i historien. Særlig når flere har samme plan om å bytte ut bildene. Her blir det rom for litt moro når Olsenbanden forsøker seg på et stort kunstkupp. Malerier er for mange kjedelige greier, men her spriter filmskaperne det hele veldig opp. Olsenbanden foretar her et nytt kupp. Det føles både artig og passe stort, selv om det ikke er det vanskeligste de har gjort. Olsenbanden med Egon i spissen viser som vanlig stor kreativitet når de skal omgå sikkerhetstiltak. Det blir som også mye forviklinger med både bilder og hvilke hender penger befinner seg i.

Olsenbandens roller kles som vanlig av de vanlige skuespillerne Arve Opsahl, Carsten Byhring og Sverre Holm. I tillegg får vi se Aud Schønemann og Sverre Wilberg i sine vanlige roller som henholdsvis Valborg og Hermansen. Denne gangen har man fått med seg to store komikere til noen av de andre rollene. Jon Skolmen spiller Munchmuseets vaktmester som er besatt på å fakke tyver. Han får hjelp av Knut Lystad som spiller overvåkningsvakten. Sammen spiller de her som et radarpar som forsøker å avsløre Olsenbanden og deres store kupp. I mindre roller finner vi andre kjenninger som Harald Heide-Steen Jr., Alf Malland, Inger Teien og Ole-Jørgen Nilsen.

Denne Olsenbandenfilmen er den eneste som ikke baserer seg på en dansk film. Her er det Knut Bohwim og Gustav Kramer som står bak manuset. Og selv om alt her er skrevet av nordmenn, føles ikke dette som noen dårligere film av den grunn. Knut Bohwim kjenner veldig godt til Olsenbanden da han har vært med å lage de fleste filmene i filmserien. Det er kult å bruke Munchmuseet som offer for kuppet, siden Munch representerer selve stoltheten i norsk kunst. Måten dette blir gjort på fungerer også etter hensikten. Dette blir nok en Olsenbandenfilm som føles moro å følge. Det er kanskje ikke den beste filmen, men underholdende er det likevel. Jeg ruller en treer på terningen og gir en anbefaling om du liker Olsenbanden eller bare vil ha noe litt crazy norsk filmunderholdning å slå ihjel tiden med. Dette er dog ikke blant det beste Olsenbanden har å by på, men en film som leverer litt midt på treet i denne filmserien som har holdt på helt siden 1960-tallet. Dette skulle jo være den siste Olsenbandenfilmen også og på mange måter er den jo det, siden den er den siste filmen der alle Olsenbandenmedlemmene er med.