Vi skal til Hurumhei høyfjellshotell. Poppe er portier og har bestilt en beltebil for å trekke gjestene opp på fjellet. Dette er ikke direktøren særlig blid for, men han har det så travelt med sine forretninger at han ikke kan sjekke ut forholdene på Hurumhei. Hans datter foreslår derfor å sende henne for å teste ut forholdene der oppe på høyfjellet. Hun må jo ikke vekke mistanke, og da Hurumhei sårt trenger en pikkolo, slår hun til og tar stillingen som pikkoloen under dekknavnet Rudolf. Hotellet blir stappfullt av gjester og da blir det nok å gjøre for både Rudolf og Poppe. Det kommer også fasjonable gjester som stjernen Teddy Vinter, og det gjør også Vinters dobbeltgjenger. Det er duket for mye forviklinger med to Vinters, en pikkolo som egentlig er under falskt kjønn og attpåtil er sjefenes datter...

Det kan bli for mye for noen og en hver. Særlig for Poppe som tror han opplever så mye rart. Poppe tror han ser dobbelt, og det skaper mye rom for komikk og surr. Juster lever seg veldig inn i sin rolle og tror han er blitt gal når Herr Vinter dukker opp flere steder og med forskjellige personligheter. Og det er ikke bare Poppe som lar seg lure. Også de andre gjestene tar feil av de to så vidt forskjellige typene men med så likt utseende, og noenlunde make stemmeleie, slik at alle går fem på.

Her får du mange artige rollefigurer. Du treffer den arbeidsomme portieren Poppe som fungerer som sjef på hotellet. Han forsøker å gjøre alt etter boken og han er streng med alle sine ansatte. På Hurumhei er det gjestene som står i fokus. Han får hjelp av portieren Rudolf, som han tror er en guttevalp og behandler henne deretter. Han skulle også bare vist at hun egentlig er sjefens datter.

Så har vi Teddy Vinter som er Norges største skuespillerstjerne. Han er vant til stor oppmerksomhet og lever livets glade dager som kjendisplayboy. Hans rake motsetning er ornitologen som er prikk lik Teddy Vinter, men han drikker ikke en dråpe alkohol og liker ikke fjas og festligheter. Ornitologen er kommet for å forsøke å bevise en fugleteori om hekkevaner i fjellet. Og som hotellets kvinnelige gjester treffer man mannekengen Mona Miller og skuespillerinne Eva Sommer, som begge vil helst havne rundt halsen til Vinter.

I tillegg får du også litt krydder i karakterene med en psykiater som er litt for glad i sine medisiner og en middelaldrene direktør som er god venn med portieren og forsøker å innynde seg hos alle de unge rypene som gjester hotellet.

Dette er en veldig god folkekomedie. Kanskje den beste komedien som er laget i lille Norge. Det er jo en sann klassiker som passer veldig godt som påskeunderholdning, eller om du bare må ha din dose av uslåelig komikk. Dette er toppen av forviklingskomedie. Manuset er svært artig skrudd til. Filmen er kanskje ikke den mest sannsynlige suppen, men dette er en fiksjonskomedie som ikke gir seg ikke ut for å være noe annet enn reinspikka underholdning. Mange av scenene er så morsomme at jeg ler meg skakk av dem, og resten smiler jeg også godt av. Her får du også mange artige og slående replikker.

Når det gjelder skuespillerne, kommer du liksom ikke utenom Leif Juster. Lange Leif er rett og slett sjef med stor S i denne filmen. Det er ingen som spiller situasjonskomikk som ham. Han har en timing, en måte å levere replikker på og en tilstedeværelse som er perfekt for slik komikk som i 'Fjolls til fjells'. Karakteren Poppe er kanskje en av hans livs beste roller. Vel er Juster morsom på scenen også, men det er noe helt eget å se ham i denne filmen. Mange fans av norsk har filmen som en favoritt blant de beste filmminnene i komediesjangeren. Rollen han spiller er veldig skjør og krever svært mye av skuespilleren for at rollen skal fungere, men Juster fikser virkelig biffen.

Men også Unni Bernhoft gjør en uforglemmelig rolle som pikkoloen, Rudolf. Hun spiller morsomt og med så stor sjarme. Selv om Juster gjør den mest minneverdige rollen, er Bernhoft en god nummer to og hans perfekte kvinnelige motspiller. De er liksom like iherdige i sine roller og strutter ut av iver i sine komiske rolletolkninger. Vi treffer også andre store skuespillere som Frank Robert som Teddy Vinter og hans dobbeltgjenger Ornitologen. Og en annen artig kar som dukker opp her er Willie Hoel som psykiater. Her finner vi også en annen stor karakterskuespiller, i Einar Sissener som hotelldirektøren.

Regissøren heter Edith Carlmar. Hun var pioner i den norske filmindustrien og var den første kvinnen som laget film i Norge. Når jeg ser filmer som dette, føler jeg ikke at hun er noen småjente. Hun har virkelig klart å sette spor etter seg og dette er kanskje hennes mest sette film. Dette er en film det er lett å bli glad i, og Carlmar klarer å formidle historien på en passende og morsom måte. Hennes mann Otto Carlmar står her for manuset og deres samarbeid har virkelig båret frukter. Otto har skrevet et manus stappfullt av fjasete og artig komikk. Her får du humor gjennom passende 'tidige' replikker som krydrer en ellers så stappet situasjonskomedie.

Dette er en norsk klassiker som jeg synes virkelig fortjener dette stempelet som folkekomedie. 'Fjolls til fjells' er og har alltid vært noe som passer like godt for begge kjønn. Her får du både komikk, kjærlighet og ellers andre gøyale innslag. Om du ikke har sett ‘Fjols til fjells’ og liker komedier, er det på høy tid du skaffer deg filmen først som sist. Filmen fremstår om en komisk perle i den norske filmhistorien. Dette er en skikkelig artig affære som sitter som støpt i den norske folkesjelen. Her får du en film som er veldig lett å like og veldig morsom.