---

Ingress:

Vi følger Erling som ankommer Bastøy i 1915 for å slippe unna fengsel for en ugjerning. Han har tidligere jobbet på en hvalfangstskute som harpuner. Erling tenker at oppholdet hans bare kommer til å bli en svært kortvarig affære og at han vil komme seg bort innen noen måneder, men slik går det ikke. For selv om Erling er tøff, overrasker selv Bastøy den staute unge karen. Bestyreren er hard og tolererer bare helt eksemplarisk oppførsel. Når han også finner ut at voksne personer missbruker guttene, blir det svært vanskelig å være Bastøygutt i det allerede så svært røffe regimet han opplever der. Erling er en person det er vanskelig å tukte og det resulterer i mye straff for den store gutten som er helt i slutten av tenårene. Han blir også godt kjent med Olav som har vært på Bastøy i over seks år og snart skal få lov å forlate Bastøy. De to får et helt spesielt vennskap og Erling klarer å trigge følelser i gutten som han lenge har ignorert. Ingen har klart å rømme fra Bastøy og guttene tenker mye på å komme seg bort, men tør ikke gjøre noe med det. Erling derimot setter igang en plan for å komme seg bort fra dette helvetet, men å komme bort fra Bastøy var vanskeligere enn Erling hadde forestilt seg...

Anmeldelse:

Bastøy skulle være et hjem for ‘slemme’ gutter fra starten på nittenhundretallet til langt ut på nittenfemtitallet. Men dette lignet mer på et fengsel enn et hjem. Guttehjemmet var beryktet for hvordan guttene ble behandlet. På Bastøy var det svært strenge regler. Om guttene gjorde noe som var i nærheten av provoserende, eller ikke oppførte seg helt prikkfritt til en hver tid, vanket det straff. Bastøy var ment å være en slags forbedringsanstalt for gutter tilpasningsvansker, atferdsproblemer eller rammet av omsorgssvikt. Her havnet med andre ord mange av dem som ikke hadde det så godt hjemme, og mange foreldre sendte guttene sine i god tro, for at Bastøy skulle oppdra sønnene.

Guttene fikk skrive hjem, men alle brevene de skrev ble sensurert slik at de ikke kunne fortelle hva som egentlig forgikk der ute. På Bastøy fikk ikke gutter lov til å være barn, de skulle være arbeidshester og eksemplariske individer. de fikk ikke tenke egne tanker før lyset var slått av om natten. De voksne maktpersonene på Bastøy drev guttene svært hardt og selv om ikke alle de som styrte Bastøy var maktmisbrukere, er det helt klart at dette var et lukket miljø som tiltrakk seg noe helt spesielle personer som missbrukte guttene. Man sympatiserer sterkt med guttene på Bastøy. De ble tatt fra barndommen og tenårene totalt og sitter igjen med en opplevelse som merker dem for livet.

Dette er en utrolig sterk film. Det er nesten utrolig å tenke på at et slikt sted har fantes i lille Norge. Jeg tenker en del når jeg ser filmen og også etterpå om hva som ville skjedd om du selv hadde havnet på et slikt sted. Hvordan hadde du holdt ut tilværelsen på Bastøy? Bastøy virker fjernt fra vår trygge oppvekst. Det gjør Bastøy til det ultimate marerittet for en hver gutt. Jeg tør nesten ikke tenke på hvordan guttene på et slikt sted må ha hatt det. De får med seg en bagasje som en hver skulle vært foruten i resten av livet, og dette er ikke noe de snakker høyt om heller. Ingen er stolt over å ha vært på Bastøy, og jeg vil tro at de fleste nok bare ville forsøkte å glemme hele stedet.

Filmen virker veldig autentisk og bygger på episoder som virkelig har skjedd på Bastøy. Ifølge de som har vært på Bastøy var virkeligheten i noen tilfeller også en del mer dramatisk enn det filmen velger å fortelle. Når det lages film om en mørk fortid i den norsk historie, bør man gjøre det med respekt, og det synes jeg regissør Marius Holst virkelig har gjort. Han har valgt å legge handlingen til et vinterkaldt Bastøy. Det gir også en ekstra dimensjon til filmen og spiller godt sammen med kalde regimet som regjerte på øyen. Holst har levert gode filmer som Ti kniver i hjertet og Blodsbånd fra før av. Han klarer igjen å vise at han virkelig duger som regissør, og å formidler det ubehagelige gufset som en fengselslignende institusjon skaper. Selv om dette er en god film, så synes jeg kanskje filmen kunne vært enda litt drøyere. Det er mye her som ligger og ulmer i filmen som man bare hører snakk om, men som man aldri får helt konfirmert, selv om du selvsagt tar de som sanne fakta når guttene forteller om sine episoder.

Dette er en film der skuespillerprestasjonene står i fokus. Jeg begynner med en av Nordens største stjerner, nemlig Stellan Skarsgård. Han spiller bestyreren på Bastøy og det har han virkelig pondus til å skulle gjøre troverdig. Utseende hans og sjargongen er så absolutt til stede. Man skulle kanskje tro på forhånd at hans svensk skulle virke mot filmen, men det er bare med å forsterke avstanden mellom guttene og bestyreren ytterligere. Skarsgård gjør en stor prestasjon og viser klasse. Når man skal matche en slik prestasjon, er det jo ingen dårlig ide å skulle bruke en av Norges mest ettertraktede skuespillere, nemlig Kristoffer Joner. Joner spiller her en mer usympatisk og hatet mann blant guttene. Joner spiller overbevisende som guttenes nærmeste påpasser i husfar Bråthen. Han klarer å få frem det mørke i denne karakteren uten å overdrive. Men hovedpersonene i filmen er gutten Erling og han spilles av Benjamin Helstad og Trond Nilssen. Jeg trodde først at guttene skulle henge helt med på notene og følge de store gutta i bransjen, men der tok jeg helt feil, for Helstad og Nilssen gjør en meget solid prestasjon foran kameraet. Resten av gutta gjør også sitt til at dette fremstår som om dette skulle vært skikkelige Bastøygutter.

Denne filmen er ikke bare god i norsk målestokk, den er nok noe jeg tror mange også utenlandske tittere og vil sette pris på. Dette er en god dramaskildring om en svunnen tid i norsk historie. Jeg har sett en del lignende filmer og 'Kongen av bastøy' klarer seg godt i konkurranse med dem. Dette er selvsagt en svært mørk affære og som du ikke blir i bedre humør av å se, men føles viktig for å formidle en ubehagelig sannhet. Men du skal få et godt tips med på kjøpet om du har tenkt å se filmen, og det er å ikke lese bakpå coveret fordi der avsløres kanskje litt for mye av innholdet. Og i tillegg får du med en dokumentar på DVD og Blu-Ray-versjonen om hvordan det virkelig var på Bastøy, som er et godt supplement til selve filmen, for å fortelle hvor autentisk filmen faktisk er.