Victor blir presset inn i et giftermål med en yndig dame fra en fornem familie. Men dagen før bryllupet får han kalde føtter og flykter ut i skogen med gifteringen. I skogen setter han ringen på det som tror er en grein og leker bryllupsritale og når han kommer til å si ja, våkner liket til live igjen og sier ja hun også. Hun tror de da er gift, men Victor har mildt sagt kalde føtter og vil mye før ha den levende fornemme unge kvinnen. Slikt blir det selvsagt bråk av når dette trekantdramaet oppstår...

Jeg må si at jeg gledet meg ganske mye til denne animasjonsfilmen fra Tim Burton. Han pleier å levere bra når han er på topp, men her ble jeg dessverre litt skuffet. Dette er nemlig ikke det mesterverket som jeg hadde håpet på. Ting ser dog upåklagelig ut. Alt er laget i veldig Tim Burtonsk stil. Det hele minner veldig om ‘Nightmare before Christmas’, som er en perle av en film. Og som ‘Nightmare before Christmas’ er også denne filmen laget med stop motion animasjon. Her er det slik at det man ser er stort sett slik de filmet det. Det er riktignok noen effekter som er lagt på etterpå, men dukkene er reelle dukker.

Som vanlig i Tim Burtons filmer ser dette litt snodig ut. Det blir også en del rar humor. Dette blir også litt overcrazey til tider som en krysning mellom ‘Nightmare before Chrismas’ og ‘The Mask’. Dette er mørkt og trist i stilen akkurat som graven. Slik forventer man jo også av en Burton-film med tittelen Corpse Bride. Det er en del småspookey scener her som gjør at dette ikke egner seg for barn. Blant annet er scenen der hovedpersonen setter ringen på fingeren til et lik og hun står opp fra graven ganske småskummel. Men selv om ting ser tøft ut og dukkeanimasjonen er super, fungerer ikke historien på det plan som man ønsker. Det hele blir for snilt, enkelt og lite engasjerende. Dette er jo også en musikal, men det er ikke så fengende sanger som man håper på. Det er ikke en sang man skikkelig nynner med på.

For min del var dette litt langtekkelig til tider. Det er det tekniske som redder denne filmen og gjør den verdt å se på sitt småsære vis. Dette er langt fra så klassisk som det ‘Nightmare before Christmas’ er. Man forsøker også med litt klassisk vri til tider. I Disneys Askepott er det de syngende musene som syr kjole til Askepott, her er det syngende edderkopper som piffer opp dressen til brudgommen. Slutten er dog litt artig og spissfindig. Man får også en del vakre scener innimellom. Det er også ganske tøft i dødsriket og hele filmen er passe tøff på gjennomføringen i den eldre nitriste engelske stilen. Skuespillerne gjør dog god innsats på sine stemmer. Johnny Depp og Helena Bonham Carter passer perfekt sammen inn i denne dødstriste gjennomførte filmen.

For å oppsummere så er sangene er som sagt for anonyme. Historien er svært enkel og nesten fraværende. Her sitter man bare igjen med det visuelle uttrykket som er bra, men aldri magisk. Det gjør at man sitter igjen med følelsen at Corpse Bride er en helt ok film. Humoren er ogå et pluss om man matcher med den. Selve animasjonen og det tekniske er bedre enn ‘Nightmare before Chrismas’, men av helheten får man det stikk motsatte inntrykket. Dette er et forsøk på å gjøre et klassisk eventyrgreie uten å naile det helt på gjennomføringen. Denne skrekkmusikalen er nok noe å se for Burton-fans eller om man er over middels opptatt av det triste og mørke.