( - )

Vi befinner oss i Oslo i 1960. Under en matteprøve på skolen jukses det over en lav sko. Når den skyldige ikke melder seg, tar Egon Olsen straffen. Egon blir sendt på barnehjemmet Lykkebo. Når han kommer ut i det fri igjen står Benny og Kjell og vifter med flaggene og tar imot ham med åpne armer. Egon har da en plan. Han forteller at på barnehjemmet har bestyreren fått seg fjernsynsapparat. Fjernsynet har bare prøvesendinger og en kveld blir det tinglyst at barna skal være med å kaste glans over NRK. Det blir arrangert en stor talentkonkurranse hvor vinneren får 50 000 kroner. Egon Olsen starter straks gruppen ‘The Dynamites’, med Dynamitt-Harry på trommer og Egon, Benny og Kjell på gitarer.

Men det er flere om beinet og de er ikke sikret suksess selv om håret er fullt av fett. Egons plan innlemmer at gutta må lære seg å spille på kort tid. De får lett draget på gitaren og musikken. En amerikansk talentspeider lover dem stor suksess i USA, bare de vinner konkurransen. Det lokkes med 50 000 kroner for å spille inn en plate, som de blir lovet skal spilles på alle de store radiostasjonene over dammen. Det gjør at Olsenbanden satser alt på suksess. Men det er selvsagt går ikke alt helt etter planen...

Som alle unge gutter og jenter, drømmer også Olsenbanden om å bli rockestjerner. De lokkes av rask berømmelse og opptreden på TV. Men når karrièren skyter fart raskere enn at de unge stjernene kan følge med, kan det faktisk være at faktisk er for godt til å være sant. De blir blir kontaktet av Pop-Johansen, som vil gjøre dem til store stjerner i USA. Men Pop-Johansen skjuler også en mørkere side av seg selv. Her får vi se hvordan det går når Olsenbanden skal med alle mulige midler realisere popdrømmen, koste hva det koste vil. Men for å redde poppskinnet sitt, trenger de virkelig hjelp av Egon Olsens mesterhjerne.

Her får du møte barneversjonen av Egon Olsen igjen. Han er som vanlig full av planer. Lille Kjell er fremdeles forelsket i Valborg, men er ikke så mye til kar som han kanskje skulle ønske. Mini-Benny er også en jentefut som bokstavelig talt alltid er med på notene. Herman Hermansen blir offer for lureri og Biffen og gjengen hans er som vanlig noen bøller. Og skurkene, ja de kan du lukte fra tyve mils avstand. Kriminalbetjentene Holm og Hermansen er dumme nok til å drøye til det lengste før de begynner å ane at ugler i mosen kan bety ulovligheter. Alt er som vanlig med det vante.

Planene til Egon er passe dumme og er faktisk en del under Olsenbandens verdighet. Planene blir for enkle og dette føles mer som om det faktisk er barneskoleelever som selv har skrevet manuset til filmen. Det er mulig at det er godt nytt for de som er i den alderen, men dette mangler totalt nerve og filmen bruker også for lang tid å komme skikkelig i gang. Dette er en historie som ikke byr på de helt store, annet enn litt under gjennomsnittlig norsk barnerock. Inntrykket er falt ned litt fra forrige film og dette føltes ikke som en skikkelig Olsenbandenfilm. Filmskaperne har kokt sammen en poppsuppe fra helvetet. Filmen har også noen nødscener, og underholdningsverdien er litt svak om du ikke bryr deg om suppemusikk som får Melodi Grand Prix Junior til å framstå som reine stjernehimmelen.

Barna er bare helt okei som skuespillere. Det er fremdeles mye overspilling blant dem og du får fremdeles de samme barneskuespillerne som vi ble kjent med i Julekalenderen fra 2001, for de som husker den. I de voksne rollene får du noen kjente fjes som Anders Hatlo, Johannes Joner, Hilde Lyrån og Toralv Maurstad. Men disse gjør ikke så mye av seg som jeg kanskje håpet på.

Konklusjon
Det blir enkelt å skjønne hvor det bærer hen, og dette byr ikke på noen overraskelser. Dette føles svakere enn forrige film, som faktisk hadde en del å by på. Jeg ruller en treer. Litt kjipt at filmskaperne ikke har fikset musikken som er den samme som man også benyttet i den litt kjipe julekalenderen. Dette er dog litt bedre enn inntrykket i Julekalenderen. Det gjør at dette blir okei severdig for barn. For de voksne er dette noe som ikke appelerer særlig, men filmen er laget for barna og jeg tror at de vil synes dette er okei skuring. Det tar dog for lang tid før filmen virkelig tar av. Det er direkte feil å tro at ikke barn liker spenning og bare vil ha helt uskyldig vås. Denne fimen var i mine øyne mildt sagt for forsiktig.