( - )

Egon er på barnehjemmets årlige togtur på kommunens regning. Det utnytter de som styrer på barnehjemmet til sin fordel og gasser med alt slags herlig mat imens barna bare får nyte selve togturen med vann og brød som niste. Egon legger en plan for å få maten til barna, men blir selv tatt. Han må da sone husarrest på sild og poteter. Men når straffen er sonet, dukker ikke Kjell og Benny opp som vanlig. Egon lurer på hvor det er blitt av dem. Han finner dem og det var problemer med sykkelen.

Når de først møter Egon har han selvsagt en plan og denne gangen dreier det seg om noe han overhørte på barnehjemmet Lykkebo. En dag kommer kommunen med penger for at barnehjemsbarna skal sendes på sirkus. De grådige og mildt sagt uegnede barnehjemsbestyrerene sier at dette skal bli en fin fornøyelse for barna, men i virkeligheten er det noe helt annet som streifer hjernen deres. De vil aldri sende barna på sirkus. De har lagt en skummel plan for å kunne ta over sirkuset som kommer til byen og sprenge det hele i luften. Egon tenker å sette en stopper for denne uhyggelige og slemme planen...

Nå er kanskje ikke sirkus det helt store lenger, men dette beskriver en svunnen tid i Norge på femti/sekstitallet. Da var det kino og sirkus som var det store. Når det kom sirkus til byen, ble det en stor begivenhet for barna. Egon Olsen møter mildt sagt store utfordringer etter at barnehjemmets bestyrerne ikke helt trygg på ham. De forflytter ham over i politietterforsker Hermansens hus under hans bevoktning. Her får vi etter hvert se Egon Olsen og alle karakterene i et ellevilt sirkuseventyr som tittelen også antyder.

Du får servert en grei historie med mye forviklinger. Likevel merker jeg godt at dette er en barnefilm. Det vil si at en har en del elementer som følger med i  måten filmen underholder på. Du får blant annet eksempelvis fremdeles sangnumre innimellom for å myke opp og skape litt variasjon. Heldigvis får du også litt spenning, moro og selvsagt også kjærlighet og andre problemer. Historien er skrudd sammen på en måte som føles som en liten opptur i forhold til de foregående filmene. Det er også barn i hovedrollene. De nye skuespillerne er noe som oppleves stort sett positivt. Man har klart å få relativt dyktige barn i de bærende rollene. Spesielt synes jeg Robert Opsahl og Ola Høgåsen Mæhlen klarte seg relativt godt i dette sirkuset av en film. Det blir også litt herlig å få en ny start på Olsenbanden Junior som var blitt noe satt. Her får du ganske mange nye friske elementer som eksempelvis en liten ET-inspirert scene med Egon i Ballongseilende foran månen.

Dette er en mer morsom film enn de foregående, inkludert julekalenderen. Her får en god del ordspill og muntlige fraser som nok vil skape grei komikk for både barn og voksne. Noen av replikkene er faktisk ganske morsomme, som når Kjell lover å spandere sirkusbilletter på Valborg. Da han ikke har penger sier han til mor han må få penger av henne. Hun sier at det får bli en lærepenge hvor da Kjell kjapt parerer med: ‘Man får jo ikke kjøpt billetter for lærepenger’. Det er også en del smådetaljer som da Hermansen og Junior blir vekket brått av sin middagslur så kommer de løpende med den sovesveisen. Det blir også en del fysisk komikk som sitter bedre enn i de foregående filmene.

Konklusjon
Alt i alt er det litt optimisme å spore siden forrige film. Det flere ting som sitter, men filmskaperne har fremdeles en del å gå på å skape en bedre historie, mer dynamikk og underholdning i filmen. Arne Lindtner Næss har tatt gode grep på regien og kvaliteten på filmen er blitt merkbart bedre. Næss viser at han følger med i tiden og dette var en frisk start med nye barneskuespillere. Du får en mye bedre barnefilm som leverer litt mer kvalitet i underholdningsdelen i denne barnefilmen. Her blir alt servert så ellevilt til tider at barna vil sette stor pris på det de får. Trenden er snudd og det er gledelig å kunne notere en god karakter for en gangs skyld. Jeg ruller en litt forsiktig firer for dette som var et godt steg i riktig retning i Olsenbanden Junior-universet.