Thomas Giertsen er en fiktiv ‘vellykket’ 38 år gammel mann som tilfeldigvis heter Thomas Giertsen og er også kjent som komiker. Han er litt klumsete og har en egen evne til å vikle seg inn i merkelige situasjoner i hverdagslivet. Thomas lever helt i sin egen verden. Han skal ha alt på sin måte og går ikke av veien for å ta en diskusjon om ikke ting ikke stemmer helt for ham. Alt skal være med andre ord ‘helt perfekt’ og det blir det mye moro av...

I første episode får du sett hvordan Giertsen gjennom flere forskjellige misforståelser blir oppfattet som en skitten mann. Dette er herlig skrudd til og jeg gliser en del av det som skjer. Det er moro når han skal på ‘Dirty talk’-kurs. Det er faktisk dritmorsomt. Det morsomme er å se Thomas Giertsen når han er så skikkelig utilpass i situasjonene han kommer opp i. Han får Thomas til å føles som en klovn og det er veldig artig. Det er ekstra morsomt selv om du vet hva som kommer til å skje. Serien klarer å få frem flere absurde og svært morsomme øyeblikk. Før jeg så serien tenkte jeg på Otto Jesepersens forsøk på å lage sin serie ‘Otto Helt Privat’, men dette er virkelig noe helt annet og fremstår som mye mer vellykket.

Selv om dette er litt konstruert så er det nok noe Thomas Giertsen i dette også. Og han har jo selv vært med på manuset og sier at han har brukt noe han selv har opplevd. Giertsen har brukt sine virkelige venner her som seg selv også som eksempelvis Jon Øigarden som også er svært morsomt innslag. Fortellerstilen oppleves som mer sann og ekte. Det er nesten litt nedtonet og dogmestilaktig. Man opplever dette som veldig slik det kunne vært innimellom, men det jo her veldig mettet med situasjoner på løpende bånd, og det er mer isolert sett at situasjonene kunne oppstått i våre liv, men siden dette er underholdning så har man fyrt på litt. Skuespillerne i serien får ikke utlevert replikker eller dialogmanus, men improviserer frem dialogen og scenene ut fra et manus som kun inneholder historielinjer. Dette gjør at man ofte får veldig gode reaksjoner fra skuespillerne som virkelig blir overrasket på ordentlig. 

Dette er jo litt i samme sjanger som Linn Skåbers Hjerte til hjerte, men Thomas er ikke fult like skrudd til som det Linn var og er mye mer spiselig. Det er noe serien tjener mye på. Alt føles faktisk veldig stødig og ganske underholdende. Billedspråket og fortellergrepet er litt nytt i serien. Dette er en situasjonskomedie som fremstår som mer ekte enn dramatisert. Situasjonene er ofte litt diry og det gjør seg ofte med pinlige øyeblikk. Spesielt episode åtte fikk meg til å få skikkelig svettetokter, de andre episodene er mer morsompinlig. Jeg merker også at dette minner om en norsk versjon av den danske serien ‘Klovn’. Musikken er også litt klovneaktig. Og du finner også likheter til Larry Davids mer underfundige ‘Curb Your Enthusiasm’. Men danskenes Klovn klarer å overgå 'Helt Perfekt' som ofte hermer litt mye etter danskene. Jeg har med andre ord sett mye av dette før i serien Klovn.

Heldigvis klarer Giertsen og kompaniet å overraske meg i positiv retning. Når jeg så klipp fra serien i forkant, trodde jeg det kom til å bli sånn ca midt på treet, men så feil kan man ta. For dette fungerer virkelig bra. Jeg har aldri vært helt overbegeistret for Thomas Giertsen, men han klarte han å skape noe moro. Thomas kler nesten sin rolle ‘helt perfekt’. Jeg har sett Giertsen i intervjuer på TV mange ganger og han er gasnke lik i serien bare med litt mer av det pinligeog litt syke situasjoner. Jeg ble llett itt 'hocked' og episodene er ikke så lange, med sine ca 20 minutter. Episodene har også forskjellige temaer og handling og det er en grei variasjon i hva som skjer. Om du liker flaue situasjoner og litt skitten humor, er dette passe gøy underholdning i hverdagen.