---

Ingress:

På en psykiatrisk klinikk på Manhatten møter doktor Mark Powell en usedvanlig pasient. Han sier at han heter Prot og at han kommer fra planeten K-Pax som ligger i et helt annet solsystem. Prot hevder han er kommet til jorden for å undersøke planeten vår. Powell tenker først at Prot åpenbart har vrangforestillinger, men etter hvert som Prot forteller om livet på planeten sin og blander inn vitenskap i det hele, begynner faktisk Powell å ta ham mer og mer seriøst. Han begynner å legge merke til det han sier for å forsøke å finne ut av hvem Prot egentlig er. Det store spørsmålet er om Prot virkelig er fra en annen planet eller egentlig bare er en jordboer som alle oss andre...

Anmeldelse:

Filmen begynner på fiffig vis. Man ser en lysstråle komme inn vinduene i en stasjonsbygning full av folk. I lyset er det et stort støv so beveger seg i lyset. Midt i bygningen sitter en farget tigger med koppen sin. Han følger med folkemengden. Da støvet nærmer seg bakken dukker plutselig en mann opp i folkemengden. Han er først uklar og så blir han mer og mer klar. Tiggeren får med seg dette og tilkaller vaktene. De pågriper mannen og spør hvordan han kom dit. Han svarer at han kommer fra planeten K-Pax.

Prot er en artig fyr. Han bærer solbriller og er redd for vann. Han reagerer ikke på tung medisin. Prot har åpenbart veldig høy intelligens og kan redgjøre for ting på en svært overbevisende måte. Han sier at han kommer fra planeten K-Pax som ligger 1000 lysår unna. Han hevder å ha utnyttet lysenergien for å komme til jorden. K-Paxerne kan nemlig reise i mange ganger lyshastigheten om de vil. Prot har tatt menneskelig form for å passe inn. Han opplever jorden som en planet tidlig evolusjonen. Etter hvert som han forteller flere og flere detaljer om planeten sin og psykiateren begynner å tenke at det kanskje kan være noe i alt det han forteller. Psykiateren tenker å forsøke å finne en mer jordlig forklaring på det hele. Han er dog veldig interessert i hva han forteller slik at han skal forsøke å finne ut av hva som har skjedd med ham. Prot forsøker å kurere de andre pasientene også. Psykologen teamer opp med en fagperson i en astrofysiker for å sette Prot på prøve. Når de spør ham ut, blir det mer og mer klart at han har enorm unik kunnskap. Det er noe virkelig usedvanlig med Prot.

Jeg har jo sett denne filmen før og synes den var okei da, men da jeg så den om igjen elsket jeg den. Konseptet i denne, filmen digger jeg. Det å få en mann som hevder han virkelig er fra en annen planet og sette ham på et galehus er en svært snedig innfallsvinkel for en film. Det er også mange detaljer i filmen som gjør dette kult å se om igjen. Det er også mye vitenskaplig snakk i filmen som frisker opp inntrykket her. Filmen var gøyere enn jeg hadde forventet å se om igjen. Den var mye mindre statisk enn jeg hadde husket. Jeg liker også humoren som kommer i at man fryder seg i at forskerne finner ut nye ting om universet og ting rundt verdenen hans.

Dette er et fornøyelig drama om det å være annerledes. Det bølger litt frem og tilbake i filmen om hva man gjetter er tilfelle. Filmen klarer å holde på oppmerskomheten din gjennom hele spilletiden. Jeg liker hvordan hjernen kverner på opplysningene man blir foret med. Om man elsker mysteriefilmer, så er dette en kul film å ta fatt på. Man har fått en ganske tøff film ut av gode men enkle triks. Man sitter klistret til skjermen i det filmen går mot slutten. Man får utrolig mye ut av det enkle. Dette er en egentlig en solid illusjon. Jeg liker det å kunne tenke ut mulige løsninger på mysteriet underveis. Jeg skal ikke si så mye annet enn at ting selv etter at filmen er ferdig ligger og kverner litt i hodet ditt.

Dette er nok en film man enten hater eller elsker. Noen vil nok ikke være med på ‘reisen til K-Pax’, mens andre vil si at det er nettopp dette som gjør denne filmen til en velsignelse. Det er ikke mye effekter her, men ting skjer oppe i hodet ditt. På den grunn kan man si at det er virtuelle spesialeffekter. Denne filmen ligner mye på en annen film jeg også digger. Jeg tenker på Unbreakable som har en veldig lik oppbygning og fortellermåte. Her er det som i Unbreakble egentlig manuset som bærer filmen. Vel er Kevin Spacey og Jeff Bridges to gode skuespillere, og de spiller godt mot hverandre her, men det er detaljene, replikkene og innholdet som virkelig fascinerer meg her. Regissør Iain Softley gjør en grei innsats her med å få frem gullet i manuset med sparsomme midler. Det stilig å se en film der man tror like mye på de to mulighetene som at denne mystiske mannen er fra jorden eller K-PAX. Denne filmen var enda bedre enn jeg hadde ventet.