Torkild er akkurat blitt 40 år gammel og han får en AK-47 (russisk maskingevær) i bursdagsgave. Det får ham til å tenke igjennom det han driver med og hvordan han lever livet sitt. Han skylder penger til en kriminell leder og skal gjøre et oppdrag for ham for å gjøre opp gjeld. Torkild og gjengen skal bryte seg inn hos en rik mann og hente en koffert i safen. Når de så gjør dette og åpner kofferten, finner de ut at det er over fire millioner i den. Dette er en sjanse de ikke kan la gå fra seg. De bestemmer å rømme av gårde med pengene. Men da de kommer til Fredricia må de gjemme seg i et gammelt hus. De sier til naboene at de har kjøpt stedet og skal starte restaurant. Etter hvert blir det mer og mer virkelighet i dekkoperasjon og de begynner å glemme at de skulle dra til Barcelona...

Filmen åpner med at vi får se et spisested og en dame som forteller. Hun forteller at innimellom kommer man over et serveringssted der menyen er likegyldig. Dit kommer man ikke bare for å spise, men også for å henge der. Her kan man se hvordan vertskapet utstråler en sjelden tilfredshet når de arbeider. Der forstår man med en gang at det er der og kun der de alltid har hørt til. Så zoomer man inn på et bilde som henger på veggen av fire gutter.

Handlingen begynner noe brutalt med at en utenlandsk borger viser noen karer en lastebil med sigaretter som de har bestilt nede på havnen. Det viser seg å være mentolsigaretter og det liker ikke gutta som banker mannen som var ansvarlig for å skaffe dem til blods. Man får med andre ord et dansk bekmørkt utgangspunkt. Man bygger opp under at vi her har med kriminelle sjeler å gjøre. I løpet av filmen får vi også se at de ikke har hatt det lett i oppvekstårene og man får med det den nødvendige sympatien for karakterene som man trenger for å få en slik film til å fungere.

Dette var en av de første danske filmene jeg så i voksen alder. Jeg begynte med ‘I Kina spiser de hund’. Det var da jeg oppdaget dansk film som noe jeg synes underholdt. Det var noe friskt som jeg ønsket å se mer av. Dette var den andre danske filmen jeg så. Jeg digget denne filmen første gang jeg så den. Den er ikke fult like god som ’I Kina spiser de hund’, men følger hakk i hel med den og også litt bak Adams Epler. Det er jo også den vanlige gjengen som man nesten tror spiller i så og si alle de danske filmene. Skuespillerne inkludere kjente navn som Mads Mikkelsen, Søren Pilmark, Ulrich Thomsen, Nikolaj Lie Kaas, Iben Hjejle og Sofie Gråbøl og også andre kjente fjes som man ikke kjenner navnet på. Den eneste som ikke er med her er Kim Bodnia.

Dette er en typisk dansk film. Den sorte humoren er tilstede og gjennomsyrer mye av filmen. For noen kan dette fort bli litt for brutalt, men om man klarer å innfinne seg med forholdene får en morsom og fin film. Dette veksler litt mellom lunt drama, litt action og en del humor. Det er en merkelig blanding for en film. Filmen balanserer hele veien på knivseggen for hva man kan tåle i en slik film. En del drøye scener her som involverer selvmord, kraftig mishandling og ellers skyting av både dyr og mennesker. Og når man også gjør litt humor at av det hele til tider, kan dette bli drøy kost for noen og en hver. Men så er det slik danskene liker det med sin kullsvarte humor. Man kommer tett på karakterene her. Vi får også se deres oppvekst og hvordan de kommer sammen første gang på tilfeldig vis. På den måte synes man at man forstår hvorfor de er som de er blitt.

Jeg føler denne filmen er både fin og morsom på samme tid. Det er mye alvor i den og sterke scener, men så løser humoren opp noe av det som skjer. De største øyeblikkene er humoren for min del. Det er utrolig artig å se Mads Mikkelsens karakter jakte med nabokaren med maskingevær i skogen. Det blir også plass til en alkoholisert lege som lærer pasienten sin å grave ned pilsen for å få en himmelsk smak. Det kompletterer det hele med en mer eller mindre normal kjæreste til en av guttene som aldri passer inn i dette smålugubre selskapet. Det er også mye sjarme i denne filmen og alt føles bra gjennomført. Historien er jo svært enkel og filmen føles kanskje noe utstrakt til tider. Det blir også lengre og lengre mellom de morsomme poengene. Filmen hadde tapt seg noe siden den var ny, men har en del gode og morsomme øyeblikk. For noen kan dette bli for lite handling, men jeg liker denne filmen fremdeles godt fordi den våger å bygge opp varmhet og glede opp i alt det vonde.