Ingress:
Arthur Bach er en skikkelig playboy full i penger. Han er som oftest konstant full, kvikk i replikken og forsøker alltid å være morsom. Han liker ikke å være edru. Ingen rundt ham liker hans livsstil. En dag får han et ultimatum av hans far. Enten gifter han seg med Susan eller så får han ikke en krone av de 750 millionene dollar som er satt av til ham. Arthur har ikke lyst til å gifte seg og i alle fall ikke med Susan. Men han kan ikke se for seg et liv uten penger og sier at han går med på det. Men så møter han Linda Marolla som er veldig spennende og impulsiv, akkurat som Arthur er. Han blir forelsket i Linda og klarer ikke stoppe å tenke på henne. Skal han leve som rik og ulykkelig kar resten av livet med en han ikke bryr seg om, eller skal han leve et liv uten en krone, men med Linda? |
Anmeldelse:
Det hele begynner passende under introen med sangen 'Best That You Can Do' av Christopher Cross som var en stor hit på 1980-tallet. Filmen er som en klassiker å regne og var en av de mest sette filmene mellom 1981 og 1982. Den vant hele to Oscarstatuetter og ble i tillegg nominert for to til, og tok hjem fire Golden Globe-statuetter. Dette er altså ingen banal 'lettvekter' innenfor filmunderholdning. Filmen begynner med at Arthur blir kjørt rundt av sin sjåfør i natten imens han drikker seg sørpe full. Han plukker opp en hore ved navn Gloria og går for å spise middag og drikke mer. Etter en del seanser med gjestene på spisestedet går turen hjem til Arthurs residens. Dette er en typisk natt i Arthurs utagerende liv. Hos han er livet selv en fest og når han har så mye penger, trenger han ikke å jobbe, eller gjøre andre kjedelige ting. I hans liv er det alkoholen som har styringen, og han kan nesten ikke få nok av den, selv om alle rundt ham sier at han ikke burde drikke så mye. Han eier ikke bekymringer i livet, uten om det å få nok av alkoholen selvsagt. Det er på tide at han vokser opp og tar litt ansvar i livet sitt. Derfor vil faren at han skal gifte seg med Susan og at Arthur skal jobbe hos Susans far. Arthurs foreldre vil at han skal representere familien på en litt mer passende måte enn å få storoppslag i alle byens aviser som et fyllesvin. De rundt ham vil se litt mer av hvem mannen bak den karakteristiske flosshatten egentlig er god for i det mer 'virkelige' livet. Det alle ønsker å oppnå i livet er å bli lykkelig. For noen er lykke jaget etter penger eller den store kjærligheten. For en som har alt av penger og rikdom, som Arthur, vet han ikke helt hva lykken er før han møter Linda. Så får han det store ultimatumet om å gifte seg med en han ikke elsker og på den måten la hans store kjærlighet gå fløyten. Moren oppmuntrer ham til å gifte seg med Susan og holde kjærligheten til Linda mer på et sidesprangmodus. Dette dilemmaet er det nok mange meninger om. Skal man velge rikdom eller kjærlighet. Ole Brum ville nok forsøkt å valgt begge deler, men det er jo kanskje ikke alle som er så heldige. Men hvordan det må være for en som har vokst opp med sølvskje i munnen og skulle tenke seg et mer stusslig liv er jo vanskelig å forestille seg. Vi mennesker er ofte vanedyr. Men det viktigste for de fleste er å følge drømmen sin eller hjertet. Dudley Moore er en god karakterskuespiller og rollen som Arthur fremstår som noe av det beste han har gjort i mine øyne. Han har et naturtalent til å spille full og har den riktige fyllerøreaksenten i stemmen. Det kunne lett blitt mye overspill, men Moore spiller faktisk Arthur på en overbevisende og samtidig troverdig måte. Liza Minnelli har skikkelig attityde på sin karakter. Jeg liker rollen hun spiller med flere lag. Hun spiller en som liker å spille roller i hverdagen også utenfor sin skuespillerutdanning. Minelli er jo en stor stjerne og viser litt av det hun er god for i filmen. John Gielgud spiller også fantastisk som Athurs butler. Han gjør en så flott og hjertelig troverdig tolkning av denne mannen som egentlig bare vil det beste for Arthur. Og samspillet mellom Moore og Gielgud er av stor klasse. De to virker som om de har kjent hverandre hele livet. Dudley Moore gjør virkelig hele denne filmen verdt å se. Uten ham tror jeg ikke dette hadde vært stort. Hans rolleprestasjon er såpass herlig og minneverdig. Dette er en flott romantisk komedie som du bør få med deg. Her får du mange gode og morsomme øyeblikk. Filmen er kanskje litt typisk for sjangeren på mange måter, men Arthur er en så herlig type til tross for hans utagerende liv. Du føler også litt synd på Arthur, og får sympati for den enkle mannen med det store hjertet. Dette er en god eldre komedie med god timing i poengene. Ting blir ikke for banalt og karikert som det kunne blitt med en slik rollekarakter som Arthur. Jeg må si at jeg ble litt overrasket over filmen. Den virket ikke som stort på forhånd. Det er jo ikke det beste konseptet å basere en film på, men gjennomføringen er ganske tilfredsstillende. Jeg må si at dette er noe jeg virkelig kan anbefale om du liker komedier eller romantikk. Vurderingen faller på en sterk firer på ternignen, for en film som fungerer bedre enn først antatt. |