En pakistansk taxisjåfør ved navn Ahmad bryter seg inn i et hus hos sin regnskapsfører og kopierer noen filer over på en minnepinne. Han tar ingenting annet enn disse filene. Regnskapsfører Pettersen begynner å fatte misstanke på at noe er galt. Ahmad er redd for bokettersyn og går rett til etaten for å forsøke å bytte bort sine opplysninger mot at han ikke skal få bokettersyn selv. Men der han trodde han skulle føle seg mest trygg viser det seg at det er noe som skurrer. En av lederne for skatteetaten Hans Gablein har nemlig personlige interesser i at saken ikke kommer ut. Han varsler en regnskapsføreren og en rekke av taxieierne som er involvert. Sammen begynner de å jakte på Ahmad og hans minnepinne. Ahmad på sin side forsøker å holde lav profil og går til sin søsters mann Javar som er advokat og leverer minnepinnen til ham. Det er vinn eller forsvinn for en del av taxisjåførene som begynner å virkelig sette hardt mot hardt for å få kontroll over informasjonslekkasjen. Plutselig befinner både Ahmad og Javar i et svært farlig spill som de ikke helt øyner konsekvensene av...

Vi følger først og fremst Javar som er en 26 år gammel norsk mann av pakistansk opprinnelse. Han er suksessfull i sin karrière og jobber som advokat hos et velrenommert advokatfirma. På fritiden liker han å trene kamsport og er har gradert seg opp til svart belte. Han holder seg med andre ord i svært god form. Javar har en norsk kjæreste som heter Anne, men han tørr ikke vise henne fram til familien sin. Det er jo stor kulturforskjell mellom de to familiene. I pakistanske familier er det foreldrene som bestemmer. De har født sine barn og oppfostret dem, og fortjener respekt. Familien hans begynner å bli eldre og vil at han og hans kommende kone skal bo sammen med dem. De vil ikke på norsk gamlehjem og vil bli tatt vare på av sin sønn.

Pakistanerne i serien har en indre kodeks. Det er snakk om å bevare æren sin. Hvis noen vanærer deres navn og rykte, må de nedkjempes og det sendes gjenger på Javar. Det at man har valgt taxisjåføryrket er nok ingen tilfeldighet. Ikke fordi de er noe mer korrupt enn andre, men fordi så mange pakistanere nettopp er taxisjåfører. Pakistanere har visse koder og regler de følger. Det er ting man får erfare i serien. Du får også innsikt i familiesituasjonen og hvordan kulturen lar seg gjelde i forhold til giftemål og kjærester. Det er nemlig slik at de pakistanerne som ikke er blitt fornorsket fremdeles praktiserer ekteskap av litt mer arrangert grad. Du får også se de to kulturene krasje sammen på et ganske spennende vis.

Ulrik Imtiaz Rolfsen som står for både regi og manus i miniserien. Han er god til å skildre dette miljøet fra innsiden. Han har jo blant annet gitt oss mafiaactionfilmen Izzat fra et annet pakistansk miljø i Oslo og nå kommer han med nyt skytts. Regien er meget stødig og ting flyter veldig bra. Dramascenene sitter og ting fungerer veldig godt. Rolfsen har klart å lage noe som det lyser kvalitet av. Endelig får man en norsk dramaserie med litt brådd og spenning som vi føler underholder oss skikkelig.

Selve historien er ganske spennende og interessant å følge. Det er selvsagt skrudd litt til, men det føles ikke som et problem i en slik serie. Det hele er veldig dramatisk med doser med litt action underveis. Du merker allerede fra første episode at dette fenger stort. At du følger en annen kultur enn den norske, er bare en styrke i serien. Det er godt driv i serien og det hele framtoner seg innimellom som litt av en thriller. Dette framtoner seg som litt nyskapende. Det er ikke så ofte det pakistanske Norge preger norske dramaserier, og i alle fall ikke som dette.

Rolfsen øser ut av sin bakgrunn og erfaring fra miljøet han selv er og har vært en del av. Til tross for at de kulturelle gnisningene ligger å ulmer hele veien, er dette tross alt en spenningsserie, og det er jeg virkelig glad for. Thrillerdelen av serien oser av spenning og handlingen og er passe brutalt skildret med riktige mengder action. Det er lett for at en slik serie, som omhandler voldsomme saker, faller litt igjennom som ekstra karikert. Her har seriskaper klart å legge seg på en realistisk linje og balansen alt mesterlig slik du ser for seg at dette kunne hendt i virkeligheten.

Adil Kahn har fått hovedrollen som Javar. Det er rett at danse-Adil nå har begynt på en ny arena. Jeg må si at jeg var ganske skeptisk til hvordan det ville gå siden skuespill er en helt annen greie enn dans, men han overrasker faktisk stort. Han klarer å gjøre rollen sin med en slik innlevelse og troverdighet som gjør at serien fungerer ganske godt med han på laget. Han er ganske kjekk og med bra muskuløs kropp og bare der passer beskrivelsen ganske godt til rollen. Han klarer også å få frem splittelsen i karakteren hans mellom de to kulturene han representerer. Man kjøper med andre ord Kahn både som norsk advokat med norsk kjæreste, og som en del av den pakistanske kulturen. Han passer inn i begge leirer og hans karakter får nok å stri med i begge leirer.

Av andre skuespillere treffer du blant annet Jarl Goli som ikke akkurat er overbrukt i norsk film og drama de siste årene. Her spiller han en sentral rolle som den litt korrupte skatteetatsjefen som forsøker å dysse ned saken med alle midler. Som Javars kjæreste finner vi Kaia Varjord som også er litt fersk. Hun har riktignok versert i småroller i serier som Hvaler, Harry & Charles, Dag og Åse Tonight. Her får hun litt mer å jobbe med og er en del framme i fokuset.

Dette er en serie som overrasket meg litt. Den er så stødig gjennomført og det er stor kvalitet i alle ledd. Manuset er ganske godt og langt sterkere enn det du vanligvis finner i slike serier. Taxi er noe jeg tror de fleste vil sette stor pris på. Skal man sammenligne dette med noe i norsk målestokk innenfor TV-serier så vil jeg nok trekke fram Kodenavn Hunter. Dette er veldig annerledes enn den serien, men Taxi representerer litt av den samme driven. Taxi er svært oppslukende som serie og noe jeg villig anbefaler videre. Serien holder godt på spenningen og blir mer og mer intens utover i episodene. Dette kommer med andre ord mer til sin rett etter hvert som man ser. Ulrik Imtiaz Rolfsen har virkelig klart å lage noe som fenger og viser at det ikke var noen tilfeldighet at han klarte å levere god spenning og drama med den norske kinofilmen Izzat.