En rik, gammel mann ved navn Erik Zander dør i en ulykke. Hans barnebarn Fanny, en pike ingen i bygda visste om, arver hele herregården Anglagård. Fanny kommer rett fra byen, på sin kjærestes motorsykkel. Hun er litt av den naive typen og blir litt av en katalysator for bygdas skjulte konflikter. Her blir det rom for stor oppstandelse når den frie Fanny deler av hvem hun er overfor bygdefolkene og det går ikke akkurat stille for seg...

Filmen begynner flott med at vi får se en lettkledd elegant dame som synger med dunkel belysning på en nattklubb. Fra den unge fristelsen går vi over til å skildre et gammelt hus med en masse flotte, men slitte gjenstander. En gammel mann sitter å skriver mens han ser på et gammelt bilde av en dame i sin beste alder. Han heter Erik Zander og har skrevet et brev som han egenhendig leverer til sin advokat, med instruks om å ikke åpne det før han er død. Han ordner med alt som skal til for å dø uten at noe er uoppgjort. Han velger til og med hvor han skal ligge begravet. Det hele begynner jo litt underlig og man får det store bildet etter hvert.

Karakterene er veldig forseggjorte. Fanny er søt, naiv og frekk med sine strømpebånd. Hennes kjæreste Zac er en herlig tøff sveisen type, nesten som en eksotisk versjon av John Travolta, når han bærer motorsykkelbrillene med solbriller på i begynnelsen og med sveisen gredd bakover i en tight finanssveis. Og når Fanny kommer skaper hun en stor entre og folk besvimer i begravelsen når hun sier sin første setning som røper hvem hun er og hva hun gjør der. Hun skuffer og lager et sant kaos i den lille bygden. Særlig siden mange trodde de kanskje skulle få litt av verdiene til Erik Zander. Det oppstår mye komikk ut av at Fanny bare kjører på og er overmåte gjestmild og vennlig. Hun vet ikke hvordan ståa egentlig er i bygden der hun nå oppholder seg. Der er det mange sladrekjerringer og interesser for både gård og grunn. Du får også en del artige skruer. Eksempelvis kjøpmannen som alltid ser på snuskete pornofilmer på bakrommet og framstår som en uskyldsren engel framfor kundene. Eller den prektige damen som skal belære andre om deres liv.

Det hele begynner svært interessant og utvikler seg flott. Jeg liker alle de gode skildringene av de artige bygdefolkene. Landskapet og alt ser også ut som en stor idyll i begynnelsen, men folkene som bor der slår sprekker i dette store glansbildet fra landet. Filmen er ypperlig fortalt og dialogen er kvikk og freidig. Du får mange veldig vakre skildringer. Du får blant annet en perfekt scene der du ser sollyset splitte seg ned i stråler som treffer bakken gjennom en barskog og skaper et unikt trollsk utseende som om det skulle vært et scoop av et fotografi man ser på mens karakterer trasker igjennom det i levende live. Og slike scener er det mage av. Alt er så solfylt og flott, i sterk kontrast til alle konfliktene som tordner i horisonten når bygdefolkene viser sitt sanne jeg. Musikken er også herlig og er med på å sette stemningen i filmen.

Skuespillet er ganske bra. Helena Bergström er svært sjarmfull og passer perfekt i hovedrollen. Jeg har ikke sett henne på film før og hun framstår som en stor stjerne. Rikard Wolff er også veldig kjekk og på sitt litt feminine vis som den litt mystisk og eksotiske Zac. Og du får også innslag fra dyktige svenske skuespillere som Reine Brynolfsson, Per Oscarsson, Sven Wollter og Ernst Günther.

Colin Nutley er en britisk regissør som lager en svensk film. Han er flink på å komme inn på det svenske bygdefolket og har laget en fornøyelig skildring på godt og ondt som utleverer bygdefolket med mye artige detaljer. Dette er en film som du bryr deg om. Den er så fin og har så mye fornøyelig humor uten at det går ut over troverdigheten. Portrettet man får av disse bygdefolkene er ganske universelt for slik det nok er i Norden og passer like godt i Norge som i Sverige. Nutley lykkes svært godt med det han presenterer. Mange av skildringene er såpass perfeksjonert at jeg applauderer. Nutley skaper mange gode scener som også er svært morsomme. Dette er en film med sjarme med stor S.

Dette var igrunnen en stor hyggelig overraskelse. Jeg så mer for meg et svensk drama når jeg først hørte om filmen. Det er ikke alltid at jeg lar meg rive med av slike filmer, men den har vært ganske populær, så noe måtte det vel være med filmen? Er de andre filmene i denne serien like god som dette har jeg mye å se fram mot. Humoren er i alle fall svært passende for alt fra ungdom til gammel. Du kjenner deg igjen i mye av det du får servert. Det er flere svært morsomme situasjoner. Jeg må ærlig si at jeg aldri hadde ventet å le så mye av en slik film. Dette er virkelig en publikumsfilm som du burde se. Den er fornøyelig som få. Filmen fremstår som svensk komedie på sitt beste. Her finnes ingen overskuespill. Her får du gode interessante karakterer i artige situasjoner. Dette er også en feelgood-film med seriøse undertoner. Det hele begynner nesten helt helt perfekt og utvikler seg flott til midtveis i filmen, derfra og inn avrundes det også ganske lovende, men inntrykket fra midten og fram til slutten av den siste delen gjør at sekseren ryker såvidt og dette får en god femmer på terningen.