( + )

Det er sommer året etter og Fanny og Zac kommer på besøk til Änglagård igjen. Nå får de treffe sine gode venner og andre bygdefolk igjen. De får seg litt i alle fall litt av en overraskelse når de ankommer gården og ser at den er brent ned. Som vi husker fra forrige sommer, vet Fanny at hennes far er Axel, men Axel har ikke sagt det til noen andre, og stakkars Ivar tror at han også er far til Fanny og behandler henne der etter. Ivars sønn Mårten har derimot falt pladask for Fanny, selv om han vet at hun kan være hans halvsøster. Det lille bygdesamfunnet er fullt av dobbeltmoral og forviklingene er mange når bygden står på hodet når Fanny og Zac kommer på sin sommervisitt...

I begynnelsen får vi se at vinteren har dekket til landskapet med snø i den lille bygden rundt Änglagård. Vannet renner framdeles litt i elveutløpene, men resten er dekket av is. Svanene spankulerer stolt bortover den snøkledde isen ved siden av elveutløpet. Veiene i den lille svenske bygden er måket og klar for å ta imot trafikk. Bartrærne er tunge av snø, men klager ikke fordi det er slik det skal være når vinteren har banket på. Utenfor på Änglagård er alt hvit og den gule malingen på gårdshuset er det enste som gir en lun velkomst til de som besøker det. Huset står som det gjorde da Fanny og Zac forlot det etter forrige sommer. Alle de gamle tingene og alt interiøret som gir dette huset karakter og stil er uendret. Så kommer våren sakte men sikkert snikende. Det begynner å bli varmere i været og naturen får tilbake sin fargeprakt igjen. Småfuglende kommer tilbake og det begynner å virvle av liv blant insektene. Hjortene løper solt og fornøyelig rundt i skogbrynet. Ja nå er sommeren kommet og ventetiden er over. Fanny og Zac er på vei og har byttet ut sin kule motorsykkel med en sjarmfull splitter rød eldre kabriolet. De suser gjennom de landlige omgivelsene på vei tilbake til sin nye gamle gård som de forlot for litt under ett år siden. De kommer, men er bygden i stand for å ta imot dem?

Alt er som ved det vante i den lille svenske bygden. Kjøpmannen sitter fremdeles på bakrommet med sitt kåte blikk på TV-en med den vanlige pornoen. Den ABBA-diggende presten er tilbake og han er fremdeles oppslukt av Ruth, som er Fannys fars sin hustru. Alle vil ha en bit av Fanny og vil helst at de skal bo hos nettopp dem. Butikkpiken Eva sitter inne med mye lidenskap som hun ikke får ut da bygdeguttene har mistet litt interessen for henne. Brødrene Gottfrid og Ivar har sine vanlige konflikter og denne gangen har Ivar vunnet i lotto uten å si fra til Gottfrid. Den skikkelige Fannys far i Axel holder sine opplysninger tett til brystet og liker ikke å dele sine familiehemmeligheter med resten av bygda. Imens ligger hans sønn Mårten på rommet sitt med den store H&M-babeplakaten på veggen og hører på Roxettes ‘It must Have been Love’, mens han fantaserer om sin halvsøster Fanny. Det viser seg at også Gottfrid og Ivar har familiehemmeligheter og har en bror som bor i New York. Og dem foreslår Fanny i et selskap at de skal besøke for pengene som Ivar vant i lotto. Vi får også fortalt litt mer om Fanny og Zacs svært spesielle forhold.

Colin Nutley er tilbake med en oppfølger til suksessfilmen Änglagård. Men denne gangen sliter han litt med å skape den samme mystikken som vi fikk i den første film. Men på den annen side kjenner vi karakterene denne gangen og vi får mye moro ut av det også. Filmskaperen forsøker å male videre på det vi fikk presentert sist. Det spilles videre på en del morsomheter fra første film og det skaper litt nye artige situasjoner. Fanny og Zac som var den store mystikken i første film, har ikke like mye å spille på i andre film. De har fortalt sin historie og fungerer mer som et bindeledd istedet. Her er det mer bikarakterene som bærer filmen og gjør den interessant å se. Nutleys beskrivelser er fortsatt ganske gode men ikke helt i nærheten av like magisk som i den første filmen. Colin har greid å lage en ganske god oppfølger som klarer å ikke skuffe meg og gi med litt av det den første filmen gav meg og vi får mer tid til de fornøyelige karakterene. Regissør Nutley er fremdeles god på småbygdskildringene og alt blir både frekt, fornøyelig og morsomt.

Konklusjon
Alt i alt er dette ganske fornøyelig. Vi får mer av den svenske bygden, samtidig som dette blir dratt litt videre og vi blir med på nye marker når brødrene blir med til utlandet for første gang. Det blir litt av et Crocodile Dundee moment når småbygd møter den urbane megabyen for første gang og det gjør de gamle skrottene så lykkelig. Dette er en ganske god oppfølger som klarer å skape litt magi innimellom, men den første filmen er fremdeles mest spesiell. Änglagård 2 er en flott film det også og er noe som setter sitt hjertevarme inntrykk i deg. Du opplever flotte mennesker som du lett blir glad av å oppleve, og jeg kjenner meg litt igjen i en del som skjer. Dette er en flott skildring av hvordan det frie mennesket lever og ånder. Vi skulle kanskje lære å leve mer ærlig og ikke være redd for at personligheten vår skinner igjennom. Jeg ruller en svært sterk firer på terningen for filmen der mye stemmer. Om du likte den førse filmen er dette noe du bør se.