Det var en gang et hus som het Änglagård som Fanny arvet av sin morfar. Huset brant ned og det er alt Fanny vil fortelle om dette stedet til sin datter. Og nå har Fanny kjøpt seg et styed som hun driver i Syden for arvepengene. Fannys datter Alice vil vite mer om sin morfar Axel siden hans barnebarn Måns har lagt henne til på facebook. Han skulle søke opp Fanny Zander og så har jo datteren samme navn og slik gikk det til at de ble venner på facebook og han har også fortalt en god del som at Axel skal være Fanny sin far, mens det i byen ryktes det at Fanny har sagt at Ivar er faren hennes. Fanny junior vil vite hvor hun kommer fra og hvem hun er. Tilbake i Änglagård er Axels kone er gått bort og midt i begravelsen dukker selvsagt Fannys datter opp. Hun skulle egentlig til Berlin til sin far Zac, men klarte å komme seg til Sverige istedet. Det blir stor oppstandelse i lille Änglagård når hun presenterer seg i begravelsen. Hun drar straks hjem igjen etter begravelsen. Dette gjør sterkt inntrykk på Fanny at hennes datter ønsker så sterkt å finne ut av sitt opphav. Hun får med seg Zac og Alice og drar tilbake til det idylliske Änglagård for å virkelig finne ut av hvem Fannys far egentlig er...

Dette er den tredje filmen om Fanny og folkene rundt Änglagård. De to første filmene ble en stor suksess i hele Skandinavia. Vi besøker nok en gang gamle venner eller de som er igjen av bygdefolket som levde på Änglagård på begynnelsen av nittitallet. Her får vi se hvordan Änglagård ser ut alla 2011. Har mye forandret seg her i disse bygdetrakter? Joda, men mye er også det samme gamle. I alle fall med de eldre sjelene og sladderen går fremdeles like raskt i den lille bygden. Henning er framdeles prest i bygden og han er like vennlig som han alltid har vært. Ivar er i livet og han har det bra på sine eldre dager og er fast bestemt på å ha et hjertenært forhold til Fanny som han ser på sin datter uansett hva folk sier. Axel har sluttet å snakke etter at Fannys datter dukket opp i Ruts begravelse. Eva jobber på vevstue og er blitt fruen til Mårten som har tatt over eiendommen etter faren sin Axel. Per-Ove har endelig slått seg til ro og byttet ut sine skitne pornofilmer med sin flotte kone Anki. Han driver sin egen butikk i bygden, men ikke på samme plassen som den gamle butikken lå. Det å få Fanny og Zac tilbake til Änglagård fungerer greit. Fanny er blitt skikkelig voksen og ikke like frekk, freidig og leken som det hun er i de første filmene. Zac blir jo litt tammere han også, og fungerer nesten bare som en skygge av seg selv fra de eldre filmene.

Colin Nutley er nok en gang tilbake med sitt stolte univers med portrettet av det svenske bygdefolket rundt Änglagård. Filmen bruker en rekke gamle beskrivelser og triks for å få oss til å kjenne igjen litt storhet fra filmene fra tidlig nittitall. Du får også servert en del tilbakeblikk. Filmen er fremdeles fornøyelig, men humoren er ikke like fremtredene. Nutley klarer å skape en del sjarme, men han sliter litt å holde filmen i gang i hele to timer. Dette blir litt tungt, ikke så lekent og lett som man opplevde de to første i serien. Skuespillerne gjør ganske gode roller og det skal ikke stå på dem for at dette ikke blir like minneverdig som de gamle filmene. Manuset er litt mer satt og litt stivt i lengden og du får ikke helt det samme engasjementet rundt de eldre karakterene som er med mest for mimringens del. Historien tilfører ikke så mye nytt heller, selv om det dveles med en del smådetaljer. Likevel forsøkes det å smi filmen over samme lest som de andre bare, bare litt blekere i lengden og ikke fullt så interessant som man ønsker. Det hele mangler litt driv og er mer som en rein dramafilm å regne.

Dette fungerer nok aller best som nostalgi og blir en litt sentimental reise tilbake til gamle trakter. Filmen er mest for de som har sett de originale filmene. Det kan kanskje bli litt internt for nye seere, selv om regissøren forsøker å få inn nye seere, og prøver å forklare ting for folk som kanskje har glemt litt av detaljene i de eldre filmene. Dessverre gjør ikke filmen like stort inntrykk som sine forgjengere. Som et nostalgisk tilbakeblikk er dette okei til tider, men noe mer fungerer dette virkelig ikke som. For deg som elsket de gamle filmene fra nittitallet, er dette grei skuring. Filmen er ingen dårlig produksjon og dette byr også på noen gode øyeblikk innimellom. Men i lengden klarer man ikke å levere like jevnt. Det gjør at alt føles litt ujevnt og blir aldri den solide filmen man øsnker.