|
Anmeldelse av Burn After Reading - Film (2008)
|
Film: Burn After Reading (2008)
Kategori: Komedie, Drama
Land: USA
Regi: Ethan Coen, Joel Coen
Spilletid: 96 min
Datoer:
| 2008-10-15 | Festival | Norge |
| 2008-10-16 | Festival | Norge |
| 2008-10-17 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.1 av 6Keyword:
Brad Pitt, Coenbrødrene
|
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (37 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Coen-brødrene lager tøysefilm
Publisert: [ 1. Desember 2011 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Chad og Linda jobber på helsestudio. En dag finner de en CD som de tror inneholder sensitiv informasjon. De finner ut at informasjonen på CD-en tilhører Osbourne Cox. De forsøker å presse penger ut fra ham. Linda er svært desperat etter å få kloa i en klekkelig sum så hun kan ta diverse skjønnhetsopperasjoner som skal forandre livet hennes. Osbourne Cox på sin måte er en mann med mye penger som akkurat har mistet jobben sin fordi han drikker for mye. Hans kone Katie Cox er ikke lykkelig med ham lenger og tenker på å skille seg og ligger med rundbrenneren Harry Pfarrer. Pfarrer tenker også kanskje på å skille seg med hans kone som er en suksessfull barnebokforfatter. Vi følger alle disses skjebner som etter hvert vikles inn i hverandre i en herlig smørje... |
||||
|
Anmeldelse: Dette er nok en film fra de svært så produktive Coen-brødrene. Disse brødrene har til nå ikke laget en dårlig film og denne er heller ikke dårlig, bare veldig spesiell. Her får vi en Coen-komedie og det er nok noe som nok ikke er noe for alle. Det er jo herlig sært til tider og de viser at de nok en gang har skapt en original film som man nesten ikke finner maken til. Dette har sine stunder og brødrene klarer å skape en del underholdning med dette. Filmen er slik at man må vende seg litt dens sære småintelligente form for humor og når en er tilvendt så kommer det litt latter innimellom her. Filmen er lagt opp som en forviklingskomedie der alle karakterene vikles inn i hverandre etter hvert. Komikken er jo litt av den svarte sorten og ting er ikke så feelgood som kanskje noen ville foretrukket. Brødrene har jo også klart å samle ganske mange kjente fjes her. Her får man en Brad Pitt som her virker svært ung og er sminket her til å ikke se en dag eldre ut enn 30 år. Hans rolle er svært full av energi her og han er den litt skrudde helsestudio-Chad som ikke er av det smarteste slaget. George Clooney er perfekt som rundbrenneren Harry Pfarrer. Hans karakter bruker mesteparten av tiden på å digge seg selv og gjør alt han kan for å se best mulig ut for å kunne bli attraktiv for det annet kjønn. John Malkovich spiller den alkoholiserte Osbourne Cox som mildt sagt ikke er på toppen i sitt liv. I kvinnerollene treffer vi Tilda Swinton og Frances McDormand. Alle skuespillerne gjør ganske gode roller her og spiller sine karakterer med svært god innlevelse. Filmen føles ganske liten og handlingen er kanskje ikke det helt store og noen vil nok synes det lå for lite i filmen når rulleteksten setter inn. Historien i filmen er noe som lever godt opp til tittelen på filmen og det er jo ofte litt kult. Jeg skal ikke avsløre så mye av handlingen annet enn at det er litt absurd til tider. Karakterene er slike man har møtt mange av i dagliglivet. Det er artig at man får servert slikt i en komedie av dette slaget. Karakterenes dumhet er det som driver historien her og er senter for filmen. Det er også vanskelig å forutse hvordan dette kommer til å ende da det er så mye rart og uventet som skjer her innimellom. Her er det veldig mye missforståelser som utvikler seg til uante proporsjoner. Dette er nok ikke blant de aller beste filmene til Coen, men det skal jo litt til fordi de har laget så utrolig mye minneverdig. Denne filmen er nok noe som er underholdende å se mens man titter på den, men som tittelen antyder så er den glemt etter man har sett den. Jeg må si at jeg slet litt med å engasjere meg veldig mye for denne filmen. Humoren er jo også såpass lite allment at det tok litt tid å komme inn i den. Filmen er jo svært vellaget og det redder jo mye av inntrykket her. Coen kan sin film og de klarer å skape noen øyeblikk her underveis som man underholdes godt av. Men det helt store blir dette aldri og det er ikke nok substans i filmen til å kunne fenge skikkelig, men så er jo dette ikke ment til å være noe annet enn bare en litt tøysete film. Man skjønner jo hva brødrene har tenkt når de laget dette og det må jo ha vært svært gøy for dem når de satt å skrev dette, men for noen kan det bli litt for mye tull og litt lite budskap. I det store og det hele så er det nok gøyere for dem enn det er for de store massene. Jeg likte filmen greit og tror dette er noe som kan slå an om man liker sin Coen. |
||||
