|
Film: Erin Brockovich (2000)
Aldersgrense: Alle
Kategori: Drama
Land: USA
Regi: Steven Soderbergh
Spilletid: 130 min
Datoer:
| 2000-04-14 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
4.8 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (19 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Et innmari underholdende drama
Publisert: [ 7. Desember 2011 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Erin Brockovich er mor for tre barn. Hun har vært gift to ganger tidligere men er nå alene med ungene. Nå begynner problemene å tårne opp for Erin. Hun blir påkjørt og har ikke forsikring og når saken henens kommer opp i retten så taper hun og står i stor gjeld og har bare 74 dollar igjen i banken. Men Erin gir seg ikke så lett hun forsøker å søke på alle jobber. Hun finner raskt ut at det å ikke ha noe utdannelse og ikke hatt jobb på mange år gjør hennes sjanser svært små for å få fangst, men Erin har bein i nesen og møter opp hos sin advokat som tapte saken for henne og forlanger å få seg en jobb. Han sier selvsagt nei, men etter lang argumentering klarer Erin å snakke seg til å jobbe for advokatfirmaet hennes. En dag møter hun en nabo som hun synes er et skikkelig slabbedask. Han har flere tatoveringer og er en bikertype, men han viser stor interesse for henne selv om hun har unger. Erin er betenkt når han tilbyr seg å passe ungene hennes, men hun lar det gå. På arbeidet begynner Erin Brockovich jobbe med en ny sak som hun ikke helt forstår. Det dreier seg om en suspekt eiendomshandel som viser seg å handle om noe mer. Folk har blitt syke av kreft og annet. Erin Brockovich er på sporet av noe virkelig stort her... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen starter med at en mann sitter på en side av et skrivebord og en dame på den andre siden. Mannen spør: Du har ikke studert medisin? Hvor hun svarer kjapt at det har hun ikke, men hun har barn. Det mener hun er svært lærerikt. Hun oppfører seg veldig saklig og er flink å snakke for seg. Hun har sett sykepleiere ta halsprøver på sønnen hennes. Hun forteller videre at hun er flink med mennesker. Hun legger også til at hun lærer utrolig raskt, og at hun trenger bare se noe en gang så sitter det. Hennes store mål var å studere medisin, men så giftet hun seg og fikk barn og det ble aldri slik. Etter videregående fikk hun en jobb hos Fleuer Engineers i Irvine og etter det fikk hun stor interesse for geologi. Etter dette møtet går hun ut og tar seg en sigarett før hun går til den slitne bilen sin og kjører avgårde. Hun kommer ikke over hele krysset før hun ble heftig påkjørt. Hun blir heftig skadet og har ikke forsikring. Dette kostet henne 17 000 dollar og hun hevder at det ikke var hennes skyld og må nå gå rettenes vei for å få penger fra motparten. Når man ser denne filmen om igjen et par ganger slår det en hvor god åpningscenen er her og passer sammen med resten av filmen. Her får en veldig mange hint fortalt mye om denne damen som filmen baserer seg på. Historien virker kanskje litt utrolig innimellom, men Erin Brockovich er faktisk en virkelig person og dette baserer seg faktisk på virkelige hendelser. Det er flott å følge denne filmen som overrasker deg stort underveis. Man digger denne damen som har så mye gøtts og pågangsmot at man nesten ikke har sett maken. Dette er en sak som gjør seg veldig godt på film og man har gjort dette om til film på en ypperlig måte. Saken er jo bygget på realiteter og det at den vokser større og større er noe som gjør at man blir fascinert av det som skjer her. Å avsløre en svindel er alltid noe man liker å se og når saken kommer opp i en amerikansk domstol vet jo en aldri hvilket sirkus som venter en. Det er den solide regissøren Steven Soberbergh som står bak filmen. Han er kjent for en rekke underholdene filmer og gav oss blant annet kritikersuksessen Traffic året etter denne kom ut. Her har han klart å lage en svært interessant film ut av en utrolig sak. Dette er både rørende, morsomt og så underholdende en slik film nesten kan bli. Soberbergh har klart å skape et litt utradisjonelt drama om en fattig sta hardarbeidene alenemor som kommer over århundres scoop av en sak. Det er flott å få en spennende historie i tillegg til dramaportrettet av denne fantastiske damen. Regien her er svært god og Soberbergh forteller denne historien på en suveren måte. Man har virkelig fått utrolig mye ut av saken her og man har klart å holde på spenningen her hele tiden. Dette er fascinerende fra begynnelse til slutt og er en stor overraskelse av noe som på forhånd ser ut som en liten film. Manuset er også svært solid og humoren i hvordan Erin Brockovichs personlighet skinner igjennom i enkelte situasjoner her gjør dette veldig artig til tider. Filmen kommer med en del øyeblikk som er såpass stas at man får lyst til å reise seg å applaudere det hele. Skuespillet er også noe man legger merke til her. Julia Roberts imponerer deg virkelig her som denne Erin Brockovich. Hun gjør rollen så overbevisende og hun viser virkelig at det bor en solid skuespiller i Roberts. Hun har jo vært heldig å få en svært spennende rollekarakter utdelt og hun har også gjort veldig mye ut av det. Jeg vet ikke hvordan den virkelige Erin Brockovich framtoner seg, men Roberts har klart å male et flott og menneskelig fascinerende bilde av denne tøffe damen. Albert Finnery som er hennes motspiller her framstår heller ikke som noen smågutt. Han spiller Advokaten Ed Masry med en flott innlevelse. Man tror virkelig på måten han spiller sin rolle på som denne advokaten i det lille advokatfirmaet. Han viser at det er litt gutts også i denne advokaten og han er fin til å bakke opp Roberts og hennes rolle her etter hvert. De representerer to vidt forskjellige typer som er flott å se sammen. Om du liker gode dramafilmer er dette noe du bør prøve. Filmen er også spennende til tider og historien en får fortalt her er noe man verdsetter. Og for de som liker romantikk så får man jo en del av det her også. Dette er jo ingen komedie, men den har komiske poenger innimellom og dette fungerer ganske greit som et alternativ til disse romantiske dramafilmene og komediene som man får en god del av nå til dags. Og for gutta så er det saken man bruker mest tid på her så dette er en film som passer utmerket for begge kjønn. Dette er en flott film som kan det å underholde og samtidig framstå som troverdig i samme slaget uten å overdrive for mye. Man dveler ikke for lenge med ting her og når slutten kommer så er den servert med et godt sluttpoeng som gjør at man sitter med et smil når skjermen blir svart og rulleteksten gjør sitt inntog over skjermen. |
|||