Dorothys bor på en gård med sammen med tanten og onkelen. En dag blåser det opp til storm rundt gården. Men da Dorthy er ute på tur og onkelen og tanta søker ly. Like etter kommer Dorothy hjem. En tornado tar tak i huset og slår ut Dorthy. Når hun våkner opp, er huset på et helt nytt sted. Dorothy er kommet til en fantastisk verden der alt er svært vakkert og pent. Men hvordan skal hun komme seg tilbake til gården der hun kommer fra? Den enste som har svaret på hvordan Dorothy skal komme tilbake er den mystiske Trollmannen fra Oz. For å finne ham må hun følge den gule brosteinsveien og ikke ta av seg sine nye røde sko, for å unngå at den onde heksen fra vest tar kontroll over henne. Men da hun kommer til et veiskille der veien deler seg i tre, blir hun kjent med et fugleskremsel som blir med henne på ferden. Hun blir også venner med en tinnmann og en løvemann som også blir med på ferden. Sammen opplever de mye rart...

Alt åpner med en fornøyd ung jente som løper på en gammel landevei sammen med en liten søt hund. Jenta heter Dorothy og hun bor hos sin tante og onkel på en liten gård. Da Dorthy kommer hjem er de veldig opptatt med å telle sine nye kyllinger. Dorthy forteller at Miss Gulch har vært slem mot Toto, men ingen bryr seg særlig om det fordi de synes Dorothy overdriver og har ikke tid til å høre på 'bagateller' i det travle gårdsarbeidet. Tante Em sier at hun gjør dem en stor tjeneste med å finne seg et sted å være der hun ikke kommer inn i bråk. Hun spør så Toto om det finnes et sted uten trøbbel. Dorothy mener at det må det være. Det kan ikke et sted der man kan komme til med båt eller tog. Det er langt, langt borte. Bak månen, bakenfor regnet, noensted over regnbuen. Så starter Dorothy på den store slageren ‘Somhwere over the Rainbow’, som er laget spesielt til filmen.

Filmen begynner i sort hvitt. Fargene kommer på plass når Dorothy kommer til det fortryllende eventyrlandet. Dette er en artig og ganske fiffig effekt i seg selv. Det er en bragd å skape en film av dette kaliberet i farger, bare få år etter at den første amerikanske langfilmen i 'Disneys Snehvit og de syv dvergene' fra 1937 så dagens lys. Det var svært dyrt med alt det revolusjonerende utstyret som skulle til for å lage fargefilm og dette var MGM’s dyreste produksjon da filmen kom ut med utrolige 2,8 millioner dollar i kostnader å lage den. Filmskaperne byr på utrolige effekter for sin tid. Kostymene er flotte og kulissene storslåtte for sin tid. Det må ha tatt utrolig lang tid å få på plass alle detaljene. Det er så mye å legge merke til og landskapene vakre og makeløse. Vi får i tillegg illusjoner om snakkende trær, flygende onde hekser, store grønne eventyrslått, snakkende løver, fugleskremsel og en tinnmann. Fotoarbeidet er også svært gjennomført og alt er skapt i et stort studio.

Dette er flott filmfortelling og Victor Fleming og King Vidor viser at de mestrer den enorme oppgaven det må ha vært å skape denne filmen. Tradisjon tro blir slike storproduksjoner velsignet med kvalitetssangnummere. Filmen er blitt en stor musikal sangen passer flott inn i eventyrfilmen ment for hele familien. Det hele er så gjennomført at det hadde vært skikkelig kult å gå tilbake i historien og oppleve filmen da den gikk på kino første gang. Det må ha vært en storfilm av dimensjoner. Musikken er også et kappittel for seg med storslåtte sanger som du nynner med på, selv lenge etter at filmen er ferdig. Skuespillet er solid for en eventyrfilm å være. I front finner vi Judy Garland som er sjarmfull og strålende som Dorothy. Du får også gode prestasjoner som fra store skuespillere fra fortiden som Frank Morgan, Ray Bolger, Bert Lahr, Jack Haley og Billie Burke.

Filmen er med på en masse lister over de beste filmene gjennom alle tider. Det gjør at mange filmer har en mangde populærkulturelle referanser til 'Trollmannen fra Oz'. Filmen er også kjent som en av de mest sette filmene i historien. Det er nesten utrolig at filmskaperne klarte å prestere en så storslått film allerede i 1939. Filmhistorien er ikke akkurat velsignet med mange magiske eventyrfilmer, og dette blir som 1900-tallets svar på vår kjæreste ‘Ringenes Herre’ fra 2001. Dette er en film som får plass i hjertet mitt. Det er flere minneverdige scener og filmen er noe alle burde se. Men med dagens effekter er det nok mange som ikke verdsetter dette lenger. Det er synd fordi dette er utrolig filmmakeri med stor kreativitet og oppfinnsomhet. Filmen beveger seg helt på grensen til det som var mulig i 1939. Det er kanskje derfor filmen er så elsket. Den representerte noe helt spesielt i en tid dominert av sort-hvitt-filmer verden over i mange tiår framover etter 'Trollmannen fra Oz' kom ut.