|
Anmeldelse av Happy Feet - Film (2006)
|
Film: Happy Feet (2006)
Aldersgrense: 7 år
Kategori: Animasjon, Eventyr, Komedie, Familie, Musikal
Land: USA, Australia
Regi: George Miller
Spilletid: 109 min
Datoer:
| 2006-12-01 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.2 av 6 |
||
|
Serie: Happy Feet | Happy Feet 2 (2011) | Happy Feet (2006) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (30 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Happy Feet er svært søt og sjarmerende til tider
Publisert: [ 15. Desember 2011 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Mumle er den lille pingvinen som kommer til verden en flott solfylt dag i Antarktis. Det er noe spesielt med den lille krabaten fra dag en. Han er ikke som alle andre han går litt rart og spretter nesten avgårde. Han begynner raskt på Pingvin Barneskole og der skal man lære å synge som er det aller viktigste de kommer til å lære når de går på skolen. Man har sin egen hjertesang, og uten den er man ikke ordentlige pingviner. Men hjertesangen kan ikke læres og alle pingvinbarn må lære sin egen hjertesang helt selv. Det er den stemmen de hører inne i seg som sier hvem de er. Når Mumle skal finne sin sang får man vite at han er en liten pingvinunge som ikke kan synge. Det er en katastrofe i pingvinverdenen. Han må gå til spesialpedagog, men med Mumle er det ingenting man kan gjøre. Han kan rett og slett ikke synge som er det viktigste en keiserpingvin må lære seg. Det er jo det hele utdannelsen og livet går ut på. Man må kunne synge for å få seg en make og bringe slekten videre. Men som sagt så er Mumle en helt spesiell pingvin siden han altså er en pingvin uten sangstemme, men han er riktignok en djevel til å steppe. Finnes det et sted der Mumle også kan være seg selv uten å bli sett på som en freak? Det gjenstår å se hvordan det går med lille Mumle som vokser opp med et stort hjerte men uten hjertesang... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen begynner med at vi kommer inn fra verdensrommet og svever inn over jorden. Man sikter seg inn på Antarktis der isen og snøen ligger å lyser opp hele landskapet. Så kommer man til en god del svarte prikker som er samlet seg i en svær gruppe. Og når man kommer nærmere innpå prikkene ser man at det er en stor ansamling keiserpingviner. De driver til og med å synger sanger. Slik er det for pingvinene her. Mammaer og pappaer møttes på den vanlige måten. Sangen vekket kjærligheten og kjærligheten ble til et egg. Mens faren passet på egget dro moren av sted for å fange fisk. Været blir bitende kalt og solen forsvinner og fedrene ja de blir og passer på sitt avkom i store klynger der de bytter på å være ytterst i ringen så de deler på å bære kulden. Og det er en regel som råder og det er at man aldri skal miste egget sitt. Man har jo laget en del pingviner om pingviner på midten av første tiår på 2000-tallet. Det var som om man på denne tiden fant ut samtidig at pingviner var kult å skulle lage animasjonsunderholdning av. Her får man besøke pingvinenes verden i Antarktis. Og det er en svært eksotisk verden selv for oss nordboere. Man har jo sett en del naturprogrammer på National Gegrafic og BBC om livet på denne verdensdelen og det er jo alltid vært kult å følge. Men det man får her er en helt ny greie. Man får en historie rundt det hele og med alle pingvinene som har helt andre ting som er viktige i livet. Det er nok ikke helt som dette i virkeligheten, men dette er såpass artig å følge at man aldri klager av den grunn. Her får man mange sjarmerende pingviner. De små pingvinbarna er så søte her at de sikkert kan varme hjerter bare med sitt åsyn. Her blir man virkelig sjarmert selv om man er gutt eller også mann. Historien er fin å følge og er noe som appellerer godt til både liten og stor. Her får man en historie om det å være annerledes, kjærligheten, vennskap, modighet og å finne sin plass i livet. Dette er med andre ord en god familiefilm. Dette er et godt alternativ til Pixars nærmest animasjonskvalitetsmonopol som vi har måttet møte fra midten på 1990-tallet og helt fram til 2010. Her viser altså Warner Brothers at de også kan skape stor animasjon. Dette er ingen smågutt i animasjonsverdenen og det la også Oscarkomiteen merke til. I 2007 vant denne filmen Oscar for beste animasjonsfilm og danket da blant annet ut Pixars kandidat i Biler. Dette er virkelig en flott animasjonsfilm. Her får man se god animasjon som ser fantastisk bra ut. Pingvinene er så fine i sitt uttrykk og animasjonen er noe som nesten ikke kunne vært bedre. Her mestrer man alt man forsøker seg på og dette er et imponerende skue for å være laget så langt tilbake som 2006 et år da eksempelvis Norges egen første animerte langfilm så dagens lys og den er totalt underlegen denne i både sjarme og animasjon. Her er det ikke noe å flikke på, alt sitter som det skal. Isen og all snøen og vannet ser så ekte ut. Man får forskjellige typer pingviner og andre dyr som alle ser ganske greie ut de også. Når man så skal oppsummere denne filmen så er dette veldig bra. Dette er en animasjonsfilm som barna nok vil elske og de voksne også blir varmet helt inn i hjerteroten. Men til tross for at dette er svært stødig er mangler det kanskje den siste lille finishen for å ta steget helt fram i de aller fremste rekker med de store gutta. Teknisk er det ikke mye å utsette på dette og man blir også sjarmert av dette. Hvis man kunne skrevet et litt bedre manus her så kunne dette blitt noe helt magisk. Men missforstå meg rett. Det fordi disse pingvinene innimellom he rer oppe og spiser fisk med de virkelig store gutta, men man leverer ikke like stødig hele veien. Filmen begynner svært bra og utvikler seg flott til midten av filmen, der daler kurven litt og så er ikke slutten helt det store opp i det hele heller. Hadde man greid å holde på magien en her får servert i begynnelsen av filmen hele veien så kunne dette blitt noe utrolig, men dette er en virkelig en god film og jeg ender på en så sterk firer på terningen som man kan få. |
|||
