---

Terningkast:


Ingress:
Frank er en frisør som bryr seg om sine kunder fordi de er alt han har. Nå er det jubileum snart. Snart er det 10 år siden Bent kom til sin frisør Frank første gang. Franks kunder er ikke så mange, men de er i alle fall veldig trofaste. Frisøren Frank regner Bent som sin, da alle de andre kundene fikk han arvet fra sin far, og hans far fra sin far igjen. Bent bor rett i nærheten av Frank og det er bekvemt for ham å ha sine ting i nærheten av hjemmet sitt da Bent bor i byen og ikke har hverken bil eller sertifikat. Bent blir stemplet av sin far som en liten pyse som ikke våger å sette foten ned å få gjort ting i livet sitt. Han jobber på likhuset og en dag han er på jobb får han en telefon om at hans far er død. Dette trigrer noe i Bent. Når han kommer hjem etter begravelsen i følge med Frank som har vært i en annen begravelse samme dag treffer de på naboen Susie som flytter inn i første etasje i samme byhuset som Bent. Susie skal holde innflytningsfest, men der bryter Frank inn at Bent ikke kommer for hans far er død. Bent blir bedt på middagsbesøk fra Frank samme kveld Susie skal ha innflytningsfest. Frank vil helst ha kontrollen over Bent og da Bent ringer for å avlyse middagsbesøket hos Frank, men det er ikke lett når Frank er så manipulerende og irriterende bedrevitende. Frank er nå blitt en misunnelig frisør og vil ikke dele Bent med nabodamen Susie for en hver pris og når til og med Bent går til en ny frisør da blir det mildt sagt konflikter...

Anmeldelse:
Filmen begynner med at en gammel mann setter seg i frisørstolen og en frisør i hvit frakk hjelper ham opp i stolen. Så sier frisøren at Isaksen er hans fars siste kunde. Han setter opp ny time neste måned for Isaksen som sitter i stolen og gisper etter luft. Frisøren sier vennlig at det høres ut som om han brygger på noe. Så kommer frisøren bort til stolen igjen og spør om Isaksen skal ha det kort ved ørene som vanlig. Frisøren får ingen svar og ber Isaksen rette seg litt opp, men ingenting skjer, han er død og frisøren visker vekk avtalen neste måned.

Det er gode karakterer her. Først har vi den rutinefaste veike Bent som alltid har gjort som andre har sagt hele livet. Han er vant til å behage andre og er nesten litt usynlig i hans egen verden. Men her forsøker han å ta et oppgjør med pyse-Bent. Han forsøker å bygge karakter og selvtillit. Så har vi Frisøren Frank som også er en rutinetype som tviholder på sine kunder med et jerngrep. Men han har det ikke lett han heller og måtte gi opp sin store lidenskap boksingen til fordel for hans fars frisørsalong som trengte en å føre de stolte frisørgenene videre. Han er redd for å bli forlatt og har ingen venner og da er kundene det eneste han har å forholde seg til i livet. Her får vi se hvordan han blander seg opp i Bents liv som er hans eneste kunde som bare var sin. Aromaterapauten Susie har flyttet veldig mye i sitt liv. Hun sliter av å huske ting i korttidsminnet etter hun snublet på dansegulvet med sin tidligere partner i en tango. Da sa det pang og etter det har Susie måttet skrive ned alle ting hun må huske på i løpet av dagen sin for øyeblikket etter kan det alt som skjer raskt bli borte. Men det er jo en positiv side ved det hele også for hun sliter dermed å drasse rundt på en god del dårlige minner.

Hovedrollen her spilles av Gard B. Eidsvold som er en dyktig norsk skuespiller. Han har det riktige utseende for denne rollen som den litt unnselig rutinefaste Bent. Eidsvold viser her at han hører til på lerretet og spiller sin rolle svært godt. Som Bents frisør finner vi Bjørn Sundquist. Og ingen er bedre til å spille den misunnelige frisøren enn Bjørn Sundquist. Han spiller frisøren Frank med en slik innlevelse og glød at man blir mildt sagt imponert over den store norske skuespilleren. Han er flink med å virke furten og han står for noen legendariske øyeblikk i denne filmen. Han stjeler jo veldig mye av showet her og gjør dette til en helt spesiell og artig liten affære. Hildegun Riise er flott og naturlig som Susie. Hun viser seg som en skuespiller som passer perfekt for denne friske rollen som aromaterapeuten som mister minner i ny og ne. Birollen er også besatt av en rekke kjente og respektable skuespillere. Her treffer vi Kristoffer Joner som skuespilleren Christian som ikke dessverre ikke kom inn på teaterhøyskolen. Den rutinerte Espen Skjønberg spiller Bents far her og det blir en kort og minneverdig affære. Jørgen Langhelle er også med her og spiller mannen som snakker både engelsk, norsk og dansk og alltid presser Bent til å vike når han kommer i gangen på jobben på likhuset med likene.

Annete Sjursen er regissør for dette og hun gjør en flott debut med denne filmen som er kort men lett og bli glad i. Man forventet seg mye av Sjursen etter denne debuten. Hun stod også selv for manuset her som er basert på en novelle av Lars Saabye Christensen og dette er noe man ikke glemmer så raskt og har mye substans og flott snert i dialogen. Det er nok for noen et lite skår i Sjursen da hun kom med 2011s store snakkis i norsk film med flykatastrofefilmen Pax som nærmest floppet totalt. Vi får håpe at Sjursen kommer sterkere tilbake med flere prosjekter av kaliberet som vi fikk i ‘Min missunnelige frisør’ som var en litt frisk og annerledes film. Hun gjorde veldig mye riktig når hun laget dette. Alt fra rollevalgene, utrykket og filmhåndverket gjør at filmen føles ypperlig fortalt.

Dette er en fin og morsom herlig liten film. Her får man porsjoner med morsomme øyeblikk i ny og ne. Det er veldig mange særs morsomme situasjoner. Som da frisøren Frank snakker for Bent eller manipulerer han og tar kontrollen over ham. Denne filmen er jo veldig kort med sine en time og ti minutter lange spilletid, men det gjør ingen demper på inntrykket en får her. Heller tvert i mot. Denne filmen er stappet med underholdning fra begynnelse til slutt og man får mange minneverdig øyeblikk her og man føler aldri at noe er strakt ut eller føles unødvendig i denne filmen. Dette er jo litt sært til tider. Men det er noe veldig norsk over dette. Filmen er nok laget for det litt voksne publikum, men dette er såpass morsomt at ungdom også får seg en god latter her. Jeg digger hvordan man har lagt opp filmen. Man blir tatt med på en reise med både, humor, varmhet og kjærlighet. Her får man en film som man digger og som hjertet aldri glemmer. Filmen er svært underholdende den tiden dette varer og sitter med et varmt smil når rulleteksten setter inn.