Gjetemor Rada passer på sine unger med den største vaktsomhet. En dag kommer Ulven Titi Suru til byen. Han prøver å sjarmere seg inn på Rada. Men hun lar seg ikke lure så lett. Når gjetemor må ut et lite ærend til byen for å handle, prøver hun å forsikre seg om at gjetekillingene ikke lukker opp for noen uvedkommende. Hun lærer dem derfor en sang som bare de kjenner for at alt skal være helt trygt. Men ulven er slu og lusker rundt huset. Han lærer seg sangen han også. Nå blir det opp til gjetekillingene å ikke bli lurt av den grufulle ulven...

Under introduksjonen av filmen får vi se karakterene bli sminket og ellers gjøre seg klar til til å spille inn filmen. Dette er en ganske original og litt rar måte å starte en slik film på, men det gjør kanskje sitt til at barna ikke blir like skremt når de se hvem som er bak kostymene også. Dette er ikke kostymer som slår deg i bakken, og man ser helt fint at det er mennesker bak dem, men det å feie alle tvil til side er kanskje greit likevel.

Filmen starter med at vi får se en fargefull gentlemen komme til byen. Alle er glade, og på en høyde står ulven å holder oppsyn over det hele. Her får vi se alle dyrene bryte ut i sang og dans. Ulven kikker særlig på gjetemor og alle gjetekillingene. Vi får se ham sutte på pipen. Imens forteller han med en sang at han er Titi Suru, den snilleste ulv du har møtt. Man hører jo meget rart om ham, som at han skal være innblandet i uforklarlige hendelser. Han ser på seg selv som sivilisert og introduserer seg for gjetekillingenes mor som en real gentlemen. Hans framtoning er i alle fall veldig Rock’n Roll.

Dette bygger på Brødrene Grimms eventyr om og de sju geitekillingene. Det er jo et enkelt eventyr som de fleste har hørt, men dette byr på sin helt egen versjon av eventyret. Man får mange fengende sanger til å krydre inntrykket med. Man sitter å nynner med på dem hele veien. Jeg tror ikke jeg har sett en bedre versjon av dette eventyret enn dette på film. Det krever mye å lage en hel film på nesten en og en halv time ut av et slikt enkelt eventyr. Men denne filmen nailer det!

Dette er gjort med stor sjarm og intensitet. Kostymene er kule, skuespillerne spiller med stor innlevelse og framtoningen blir veldig spesiell. Blandingen er annerledes enn mer tradisjonelle musikalfilmer. Skuespillet er også svært teatralsk. Men ikke mer enn naturlig med så mye sang og dans som man får servert. Og fordi dette også er beregnet på barn, bør jo presentasjonen være litt 'overtydelig'. Filmen er som et storslått filmet teaterstykke, men man har heldigvis klart å gjøre dette med filmatiske grep så det ikke bare blir flue på veggen. Scenografien er jo ganske tøff. Det er jo egentlig ikke så veldig mye handling, men det hele blir støttet opp av minneverdige sanger som hele tiden er senter for mye underholdning og sjarme. Effektene er også ikke så ille for sin tid heller.

Sangene er godt rocket opp og tøffe å høre på. Hvem glemmer vel sangen 'Mommy's home Now you can open the door Don't be afraid now, not anymore.'? Dette er nesten som en Grease-versjon av eventyret, og det er ikke langt fra at dette til tider er like minneverdig som den filmen. Man finner veldig gode kvaliteter i alt fra musikken med tøffe soloer, sang og dans på ypperste nivå. Her har man virkelig hentet inn ekspertise fra så mange områder. Man får innslag fra Moskva sirkus og isballett, Bolsjoj-balletten og mange andre.

Det er jo også en samproduksjon mellom mange land som Frankrike, Romania og Russland. Mange aktører skaper en ganske kul atomsfære. Det er rumenske Elisabeta Bostan som står for regien og den er ganske gjennomført. Det krever sin kvinne å få kontroll på alt slik at det blir det produktet man ønsker. Alle som er involvert er med på å skape et helt unikt og svært kvalitetssikret kunstnerisk preg på det hele. Det ble til og med laget tre parallelle språkversjoner av filmen på rumensk, russisk og engelsk. Man har med andre ord satset bredt når man laget dette.

Jeg husker godt denne filmen fra jeg var mindre og da digget jeg den. Var derfor veldig spent på å se den igjen etter så lang tid. Sist jeg så dette var jeg bare ca 10-11 år gammel. Joda, jeg liker jo forsåvidt godt musikaler, selv om det ikke er min mest utpregede kategorifavoritt. Og denne var så absolutt verdt å se igjen. Dette er jo blitt en elsket klassiker som folket bare må ha mer av og det kan jeg skjønne. Sangene er så fengende, framtoningen på karakterene og måten skuespillerne spiller på gjør at det hele blir verdt å se: Dette er med andre ord noe man setter stor pris på selv om tempoet er lavt i filmen.

Filmen er jo laget på midten av søttitallet og det merkes litt, men i det store og det hele er dette en solid produksjon for hele familien. Det er jo nok en fordel at barna enten kan engelsk eller i det minste kan lese for å få skikkelig utbytte. Men mye av magien ligger i utstrålingen til skuespillerne og deres utpregede karakterskuespill, og sangene som framføres. Det går med andre ord an å se dette om man ikke skjønner alt her. Det at man har rocket opp dette innimellom gjør jo sitt til at dette blir ganske allment. Man har jo også klart å skape noe spenning her underveis også. Det er bra mye underholdning i å gjenoppleve denne klassiske produksjonen med så mye tiltrekningskraft. Det er jo ikke laget så mange produksjoner av dette kaliber, og særlig ikke som ligner på det man får her.