|
Anmeldelse av Hair - Film (1979)
|
Film: Hair (1979)
Kategori: Musikal, Komedie, Drama
Land: USA
Regi: Milos Forman
Spilletid: 121 min
Datoer:
| 1979-06-07 | Kinopremiere | Norge |
| 2020-08-01 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.4 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (16 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Hippiemusikal som et tidsdokument fra begynnelsen på 70-tallet i USA
Publisert: [ 21. Desember 2011 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Vietnamkrigen raser. Provinsgutten Claude kommer til New York for å innrulleres i det militære for å hjelpe moderlandet sitt. Han har noen dager i New York før plikten kaller. Der blir han kjent med hippielederen George Berger og gjengen hans som holder seg i Central Park på sommeren. Berger representerer en helt annen livsstil enn den den troende Claude kommer fra. Kultursjokket blir totalt når han får prøve narkotika. Berger har også politisk overbevisning som fascinerende på Claude, og han blir helt forvirret av all den urbane påvirkningen som tvinger ham til å revurdere sin gamle holdninger og verdier. Og så møter han også kjærligheten og blir forelsket i en ung dame ved navn Sheila... |
|||
|
Anmeldelse: Her får vi først se er hvitt gammelt hus en stille morgen. Et hvitt gjerde rammer inn eiendommen huset står på. Man hører at hunden bjeffer litt i det fjerne. Ut av huset kommer det gående noen mennesker. Den ene sitter seg inn i en rød pickup og kjører av sted. Vi følger den røde bilen i det den passerer en kirke med klokken som klinger. Man er åpenbart på landet for alt er så friskt, grønt og frodig. Man ser heller ikke mange hus. En traktor kommer luskende på veien med en redskap plassert bakpå og den røde pickupen kommer såvidt forbi på denne landeveien. Bilen stopper langs et gjerde ved veien. To menn med Cowboyhatt kommer ut av bilen og den ene som er litt yngre bærer på en bag. Han skal tydeligvis reise et sted for den eldre mannen sier han må love å ringe når han kommer fram fordi de vil vite hvor han er. Den unge får 50 dollar i tilfelle han får problemer, og så kommer bussen kjørende mot dem. Han går inn på bussen og den gamle mannen står og ser etter den mens den kjører avgårde. Bussen kjører langs det flotte landskapet inn til den endelig når storbyen. Så får man se noen ungdommer i mørket som leser opp fra et dokument: ‘Enhver som endrer, forfalsker eller med hensikt ødelegger, med hensikt skader eller på noen måte forandrer dette dokumentet, kan ilegges en bot på opptil 10 000 dollar. Eller dømmes til fengsel i opptil fem år. Eller begge deler’. Så brenner de papiret og stikker av ut av tunnellen før noen politihester kommer riene. Den unge mannen kommer til parken i det noen hippier synger og danser til sangen ‘Aquarius’ som en farget dame synger. Dette er en film full av sjarme og full av flower power. Hippiene er jo noe for seg selv. De er så frigjorte og så politisk interessert at man nesten liker dem litt. Dette var jo under en tid der narkotikaen hadde sitt inntog og man nok ikke trodde dette var så farlig. Man forlystet seg fritt med alt som var godt i livet. De levde i nuet og håret, ja det var selvsagt langt i sterk kontrast til deres foreldre. Hippiene gjorde oppgjør mot samfunnet og likte selvsagt ikke krig siden de forgudet ‘Peace and Love’. Hippiene har ingen fordommer mot folk og behandler alle likt uten om de går i mot deres idealer. USA er i krig i Vietnam og hippiene tror ikke på krig som løsning på en konflikt som de i dette tilfellet nok fikk rett i med Vietnamkrigen i hvert fall. Her får vi se en enkel gutt fra landet som møter denne nye livsformen som hippiene representerte. Hele pakken virket på ham så forlokkende og ny og annerledes. Det er interessant å se hans reaksjoner på det hippielivet og alle dens idealer. Hair er en musikal som bygger på musikalen Hair gikk på Broadway fra 1967 - 1972. I denne filmversjonen får man masse synkronisert dansing og fengende sanger som man sitter å nynner med på når de blir spilt. Her får man mange kunstneriske dansescener der musikken blir visuelt framført gjennom dansen og sangen. Det er stilig å se selv hestene danse her og man får mange andre dansemessige krydderscener også som en flygende Claude gjennom kirken. Her får man mye fargefulle og stilige kostymer og hippiene blir vist i all sin prakt. Sangene har gode og morsomme tekster med godt driv og kule overganger. Alt er gjort i skjønn forening med Hippieånden og stemmene ja de er rene og klare. Det er den Tsjekkiske mesterregisøren Milos Forman som sitter i regissørstolen her. Han har levert oss suverene filmer som Gjøkeredet, Amadeus og Man On The Moon. Og dette er hans forsøk på å lage musikal og det er jammen meg veldig fengende det også til tider. Og man har klart å fortelle denne historien om hippiene som påvirker en enkel sjel fra landet. Dette er jo herlig politisk ladet med sin radikale antikrigsholdning. Det er nok også litt av grunnen til at denne filmen har blitt en slags klassiker ganske raskt. Men til tross for at en forsøker å framme et budskap er det også en naivisme over dette også, men nå i ettertid så er det jo bare litt av sjarmen. Hippiene er så enkle her at man bare gliser av det hele. Forman har klart å lage en film som ikke tråkker for mye på noens tær her. Når man først skulle gå løs på å skildre hippiene kunne en jo gjort det mye råere enn dette. Her får vi knapt nok en naken pupp og narkotikaen er brukt i minimum her. Men Forman viser at han kan det å lage film og dette er jo ganske minneverdig her til tider selv om dette langt fra er den beste musikalen man har sett så har jo dette litt særpreg. Det er jo en del klisjeer her også som kanskje for noen ødelegger litt, men i det store og det hele er nok dette noen mange vil sette pris på å se. Dette er jo mer en skildring av en svunnen tid som raste når de unge og andre ble lei av all krigen i verden. Når man så skal oppsummere så kunne nok dette ha vært laget på en bedre måte og det er jo rom for en del forbedringer her. Man skulle kanskje ønsket seg mer av historien som fortelles her og måten dette er filmet på. Det blir kanskje litt tradisjonelt og enkelt til tider. Men så kommer sangene og dansenummerene og veier opp for det igjen og pumper inn en del energi og humor i det hele. Filmen har kanskje tapt seg litt med årene og framstår ikke som den aller beste musikalen, men den klarer å gjøre jobben sin godt nok til at mange nok vil synes dette er fengende nok. Jeg ruller en veldig svak femmer for denne filmen som ikke var helt like god som forrige gang jeg så den. Dette er langt bak de virkelig store filmmusikalene men har nok å komme med til å skape øyeblikk her også. |
|||
