|
Anmeldelse av Etter Rubicon - Film (1987)
|
Film: Etter Rubicon (1987)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Thriller, Drama
Land: Norge
Regi: Leidulv Risan
Spilletid: 93 min
Datoer:
| 1987-09-10 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.8 av 6Keyword:
Kald krig, Sverre Anker Ousdal
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (10 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Begynner lovende, men klarer ikke å følge opp Orions Belte
Publisert: [ 22. Desember 2011 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Vi befinner oss nordpå i Norge. Et hjelpehelikopter med legen Jon Hoff og politimannen Carl Berntsen ombord blir kallet ut etter at et skip ved navn Rubicon oppfører seg svært mistenkelig og mannskapet ikke svarer nødkallene sine. Når så helikopteret kommer ut er det ikke mye liv å spore på skipet. Legen blir firet ombord. Han forsøker å ta seg inn i skipet, men det er ikke så enkelt når båten tar inn en hel del vann. Det eneste de finner før de må komme seg ut i hui og hast er en stakkarslig katt som de tar med seg. En fisker har funnet en båt med to gutter ombord som ikke er helt i form. Han tauer båten inn til land. Guttene har vært ute og skutt fugler som de skal stoppe ut til et skoleprosjekt. Men når guttene kommer hjem er de svært syke og er skikkelig kvalme og utilpass. De blir sendt på sykehus med en ukjent sykdom. Legene finner ikke ut av hva som er gale og legen Jon Hoff forsøker å sjekke alle muligheter. Mens mens prøvene analyseres dør guttene og katten også. Noe skikkelig gale er på ferde. Hva har sjedd med guttene? Og hvorfor motsetter myndighetene videre etterforskning? Legen tar saken i egne hender for det er uholdbart at man ikke får vite noe når noe så farlig at det tar liv har rammet kysten rundt der de bor. Han forsøker å komme til bunns i mysteriet... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen begynner at vi får se det lyse fra et fyr i en skjærgård. Været er disig og vi flyr innover mot fyret som blinker til oss på en liten øy. Når vi kommer litt nærmere ser vi også at det er noen hus på øyen, men resten er av øyen er full i golde svarte fjellknauser med litt hvit snø til å lyse opp tilværelsen med. Når vi flyr over øyen er det hav i andre enden så langt øyet kan se. Vi flyr litt utover havet og får snart øye på en fritidsbåt der det er to personer om bord som avfyrer et skudd mot sjøen. Måsene skriker opp når skuddene går og flyr til værs mot den blå himmelen. Det er to gutter ombord på båten som vi nå følger. Plutselig ser de en ubåt som kommer på på siden av seg. De småsnakker litt på nordnorsk sammen og lurer på om den er norsk, men den andre gutten tror den definitivt er russisk. De skyter mot ubåten og den ene av gutta skriker at han fikk den i det ubåten dykker ned i dypet, mens den andre synes han er en ‘jævla tulling’. De begynner så å lage seg noe mat og steiker fisk ombord. Mørket begynner å falle på og den gutten som lager mat beordrer gutten som skyter å komme inn å spise og kutte ut skytingen siden han ikke ser en kjeft i dette mørket likevell. På radioen hører vi om en natoøving ved navn Artic Explorer som forgår utenfor kysten av Trøms og Nordland. Mens guttene sitter å spiser begynner båten å riste og et stort lys kommer brått sigende inn til dem der de sitter inne i båten. De forsøker å komme seg ut på dekk for å finne ut av hva som skjer, men rystelsene er så store at de blir slengt vegg i mellom og så blir alt svart inne i båten. Dette er et forsøk på å gjenta suksessen fra Orions Belte. Og som i Orions Belte er det også her noe stort i gjerdet som involverer rikets sikkerhet og ting forgår i det nordlige Norge. Det er jo litt spenning og mystikk å spore her og man vet ikke helt hva som egentlig forgår her. Er det russerne som er på ferde eller er det kjemiske stoffer som har lekket ut av en båt? Det er flere teorier, men noe farlig er det som myndighetene helt klart vil dekke over her. Det som best kan beskrive filmens sammensetning er en slags politisk thriller. Dette er ikke helt like klassisk og drivende god som Orions Belte, men man klarer å skape litt underholdning her også. Etter Rubicon er jo litt mer dramapreget og man har ikke noe særlig action her. Man får ikke like godt fotoarbeid her heller. Man får presentert noe av naturen, men regissør Leidulv Risan klarer ikke å leke like mye med alt på samme måte som man klarte i Orions Belte. Musikken er heller ikke like god som i Orions Belte selv om man kjenner igjen noe av måten å lage musikk på siden det er det de samme komponistene i Geir Bøhren og Bent Åserud. Her er det Sverre Anker Ausdal som bærer hovedrollen og det er han flink til. Han spilte jo også en av de store birollene i Orions Belte og her får han prøve seg på en større rolle. Ausdal er god på å spille en ansvarlig lege. Han får også litt å bryne seg på her med det største mysteriet i legens Jon Hoffs liv. Ausdal viser sine menneskelig side og leker også her en slags etterforsker her også. Man treffer også Toralv Maurstad i en av de store birollene her som politimannen Carl Berntsen. Han viser seg også som en god skuespiller og gir karakter til politimannen som man aldri vet helt hvor man har hen her. I andre roller får vi også kjente norske skuespillere som Jack Fjeldstad (Ni Liv), Ellen Horn (Frida - med hjertet i hånden), Alf Malland (Broder Gabrielsen) og Bjørn Sundquist (Jernanger, Kautokeino-opprøret og Søndagsengler). Vi treffer også Ewa Carlsson som kanskje er best kjent fra den svenske TV-serien Rederiet. Denne filmen blir aldri helt det store, men innehar litt mystikk og spenning i norsk målestokk. Man får litt av det man forventer av en slik film her, men som sagt så blir dette klasseforskjell mot storebroren Orions Belte som er den solide eneren blant disse 80-talls-filmene. Man sliter også litt her på slutten med troverdigheten opp i det hele. Man er klar over at dette er en tid der man ikke hadde Internett og at verden var mye større og at den vanlige mannen i gaten ikke kunne sjekke ting på samme måte som det vi kan i dag når det skjer noe. Man føler kanskje man prøver for hardt å skape spenning her og man klarer det jo litt på vei. Det er jo litt det samme hendelsesforløpet som i Orions Belte, men som sagt er dette en mer og mye blekere forsøk på å ri på den plutselige framgangen i norsk film. Etter Rubicon klarer seg best i begynnelsen her og klarer ikke helt å takle alt på slutten her og ting flater litt ut og føles kanskje litt for konstruert på slutten her. Luften går virkelig litt ut av ballongen og man klarer ikke å skape den helt store magien her på slutten selv om en forsøker å brenne av litt krutt der også. Man tror det at om man har med et millitærhelikopter så er blir det kult bare av det. Jeg føler denne filmen hadde tapt seg en del siden første gang jeg så den, men den er fullt severdig, og om en liker godt norsk film så er jo dette ikke dårlig i så måte og man skal ha for at man prøver å skape mer norsk spenningsfilm. Dette firer seg derfor inn i kategorien hverken fugl eller fisk og vipper hele filmen mellom en treer og firer på terningen. Under første gjennomsyn av filmen gav jeg den en firer, men etter å ha sett en god del siden den gang så vipper jeg dette ned på en knallsterk treer. |
|||
