---

Ingress:
Vennegjengen Stu, Phil og Alan er tilbake. Denne gangen er det Stu som skal gifte seg. Han vil først ikke lage noe stort nummer ut av det, fordi han er redd for hva de andre gutta i gjengen vil finne på under utrdrikkningslaget. Stu har ikke tenkt å be hans venn Alan i bryllupet, selv om han var mye av grunnen til at han i det hele tatt møtte sin kommende kone. Phil snakker imidlertid fornuft til Stu, og Alan blir til slutt bedt i det nydelige bryllupet som skal holdes i Thailand. Man holder en stor fest før bryllupet der alle samles og blir kjent. Etter denne festen skal bare Stu og gutta ut å ta en drink. Planen var at de skulle være tilbake etter 20 minutter, men plutselig fører det ene til det andre og så våkner de opp dagen etter i en shabby by. De vet ikke hvor de er eller hva som har skjedd dagen før. De finner også ut at brudens bror er borte. Det er igjen tid for marerittet når de må pusle sammen hva som har skjedd kvelden før for å finne Teddy igjen. Klarer de å rette opp i skaden som er skjedd før det blir alt for ille?

Anmeldelse:
Filmen begynner med at den kommende konen til Stu får en telefon om at ting ser veldig mørkt ut for bryllupet, og at han ikke har sjanse til å komme i det. Som du skjønner er igjen vennegjengen ute på en ny hangover. Det er nok mange som har ventet på nettopp dette gjensynet med dette komiske fylleangstmannskapet. Dessverre er ikke inntrykket denne gangen like legendarisk. Det er dog fortsatt severdig. Man får servert en historie som ikke er fult like vill som forrige gang. Selv om de legger seg i selen og prøver å overgå den første filmen, blir dette aldri helt med den samme komiske driven og galskapen som fulgte med i første film. De forsøker å gjøre dette litt villere, men lykkes aldri helt med å formidle dette. Det hjelper heller ikke på at hele filmen nesten føles som en blek og mye tammere kopi av forrige 'Hangover'. Det er litt skuffende at man har gjort så få endringer fra konseptet man fikk i første film. Her har man nesten bare byttet ut situasjoner og ting som skjer med noe litt annet. Man får heldigvis noen nye folk. En viss syk asiat ved navn Chow er filmens store forsøk på å skape litt villskap inn i dette andre eventyret. Det holder likevel ikke helt hjem.

Man finner også her igjen den samme mannen som laget den første filmen, nemlig Todd Phillips, i regissørstolen. Han viser at han framdeles har et visst grep om komediesjangeren, men bare så vidt. Hans utgangspunkt denne gangen er ikke akkurat stort for skape nytt komigull. Dette blir mildt sagt litt utvannet komikk. Filmen er heller ikke spesielt morsom i begynnelsen heller, og ikke blir det så mye bedre senere heller. Det er dog noe man ler av her innimellom, som da Alan skal holde tale under en tilstelling før bryllupet til Stu. Eller når gutta våkner opp med forskjellige spor etter vill festing som uten hår på hodet, en voldsom tatovering i fjeset og en ape i rommet med dem. Noe av problemet til denne filmen er nok først og fremst at dette egentlig bare er en oppfølger som man har kokt i hop litt for raskt. Det andre problemet er at ting ikke er naturlig morsomt. Filmskaperne forsøker for hardt å skulle hale frem humor fra ingensteds hen. Og om ting ikke sitter, så bruker man bare trikset med å holde scenen ekstra lenge slik at man blir usikker og kanskje begynner å le likevel. Man bruker også alle andre triks i boken for å forsøke å måke underholdning inn i filmen, som at man kjører på med musikk for å piffe opp stemningen. Man får blant annet en rappeversjon av Dafts Punks ‘Harder, Better, Faster, Stronger’, og ellers en masse låter med mye bass for å skape mer trøkk i filmen. Man blir jo ofte litt mer oppspilt når basstrommene slår, men i det store og det hele så er jo dette bare et billig triks i filmen for å skape ekstra hype rundt litt for dårlige scener.

Man skjønner jo veldig raskt hvor det bærer hen. Og ting blir jo også litt preget av det. Det at ting er litt for likt som i film nummer en har man opplevd i mange andre oppfølgere, men ting falt vel ikke alltid helt i god jord her det ble litt for mye åpenbart oppgulp. Karakterene er jo helt i svime når er dopa, men når de er edru oppfører de seg også ganske 'sløkket'. Det blir også litt overskuespill, og karakterene drar noen gummitryner som man aldri hadde fått servert i virkeligheten. Alt selvsagt for å forsøke å skape litt etterlengtet komikk opp i det hele. Det er også litt plagsomt at man forsøker seg også på en del gjentakelse av poenger. Er det morsomt å synge i en heis? Og som siste triks så blander man også inn noe action i filmen som innlemmer vill bilkjøring, skyting, båtkjøring og kollisjoner. Alt for å spe på der filmen mangler driv.

For å oppsummere så blir dessverre denne filmen aldri det helt store. Det er langt mellom de gode poengene her, men man får da i alle fall litt moro innimellom og filmen føles som en trøst grei å se. Filmskaperne har tatt litt for lett på ting her og manuset virker litt lite gjennomtenkt. Det er rett og slett ikke så alt for mye som skjer her i forhold til den første filmen. Handlingen virker litt dratt ut og det som skjer er ikke fult like vilt som man hadde sett for seg. Man kunne med fordel hatt med litt sykere ting enn det man får her. Det blir også litt for plagsomt likt det man fikk i den første filmen, og dessverre også til det verre. Ting fungerer ikke på samme plan som i første film som var litt ny og frisk. Dette er bare stivt og oppbrukt. Enden på visen er ikke stort å skryte av den heller. Det hele blir litt for tradisjonelt. Jeg ender på en svak treer på terningen for en film du vil le bittelitt av om du elsket den første, men til resten så ville jeg nok valgt å se en bedre komedie å bruke tid på. Du skal med andre ord være overhemmet glad i enkel hjerneløs partymoro for å elske dette.