|
Anmeldelse av Høyere Enn Himmelen - Film (1993)
|
Film: Høyere Enn Himmelen (1993)
Aldersgrense: Alle
Kategori: Drama, Familie
Land: Norge
Regi: Berit Nesheim
Spilletid: 90 min
Datoer:
| 1993-12-26 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.2 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (10 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Fornøylig om vennskap og kjærlighet
Publisert: [ 5. Januar 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Mari har ingen venner og blir ikke heller lagt merke til av guttene heller. Hun smiler ikke akkurat til verden som sterk kontrast til resten av familien hennes som smiler og forsøker å gjøre det beste ut av tilværelsen. Nå er det sommerferie og de pleier jo være i lengste laget når hun bare skal være hjemme sammen med sin mor og far, men det er inn til hun tilfeldigvis treffer den pensjonerte læreren Frøken Kjær som er like temperamentsfull og missfornøyd med livet som hun selv er. De to outsiderne utvikler et vennskap mot alle odds. Skal det likevel bli en minnerik sommer for de to... |
|||
|
Anmeldelse: Vi ser en eldre jente som sitter bøyd foroverbøyd. Og hun ber Kjære Gud, eller hvem det nå er som hører på. Egentlig så driter hun i pupper, men om det er det som må til, så la henne få det i løpet av sommerferien. Eller en venninne og helst begge deler. Og hvis hun må velge så tar hun pupper. I neste scene ser vi far fly rundt i huset og lete etter skoene sine, mens mor hjelper ham å lete helt til sønnen Morten finner dem for ham. Morten har til og med strøket sjorten sin selv. Familien skal avgårde og står og venter på Mari som framdeles er på badet. Mari sliter med å lage den rette sveisen og forsøker å tape inn ørene. Mari er svært negativ og småirritert på livet. Hun nekter å ta på seg kjolen som Morten har strøket til henne. Hun tar på seg en vest og drar på skolen på avslutning. Så kommer den sure Frøken Kjær syklende til skolen foran en dresskledd rektor og føyser ham bort. Så drar alle inn i gymsalen for å ha sin skoleavslutning før sommeren. Her får vi se rektor holde tale. Frøken Kjær pensjoneres og får sin takk for lang og tro tjeneste som ikke frøken Kjær er særlig begeistret for. Broren til Mari sier han vil synge en sang og stemmer i med ‘Mari du bedåre’. Mari vil også gjøre noe på avslutningen og som hevn sier hun at hun skal trylle og bruker broren sin som objekt. Hun kakker et egg i håret på ham så alt renner ut over det lyse håret og videre ned på den pene dressen hans. Alt blir helt stille og det er bare Frøken Kjær som klapper når hun er ferdig. Det er ikke lett å være barn uten venner og det er ikke lett å være voksen og alene heller. Noen lar kanskje ikke andre slippe inn på seg. Det er ikke lett å alltid være så glad og fornøyd. Ting som skjer i livet preger en og det får man se her. Frøken Kjær er litt av en dame og har ting i fortiden som har gjort at hun hele tiden er så sur på alle og en hver. Mari har det litt på samme vis og vil helst bli voksen raskt og bli attraktiv for guttene og bli populær. Men det er ikke så lett å bli likt når man har en så fiendtlig holdning til livet. Ingen liker verken Mari eller Frøken Kjær og her finner de trøst i hverandre. Her får vi se hva som kan skje når en voksen og et barn kommer sammen og forsøker å finne trøst i hverandre. De har her en masse å lære av hverandre og lyser opp hverandres tilværelse også. Berit Nesheim har her regien og hun er god på slike skildringer av barn som begynner å bli voksne. Noen år før denne filmen kom ut hadde hun begitt seg på å skulle lage filmen ‘Frida - med hjertet i hånden’ og har også levert sterkt med filmen Søndagsengler i 1996 som til og med ble Oscarnominert. Her har Nesheim klart å skape en god film vennskap og kjærlighet både for ung og gammel. Denne gangen har hun brukt en bok av Klaus Hagerup som utgangspunkt for denne filmen og det virker å være en bra bok det. Det er noe med vennskapet mellom Mari og Frøken Kjær som gjør mye av denne filmen interessant. Det er noe ved slike skikkelser som ikke er helt A4 som gjør seg så godt på film. Men selv om man ikke er helt som Frøken Kjær eller Mari så har alle opplevd noe av dette eller i alle fall møtt noen som har hatt det litt slik. Dette er en fin skildring av livet. Det hele er krydret med en fornøyelig humor her underveis. Filmen flyter fint er noe man liker å følge. Nesheim er flink til å gjøre dette interessant og severdig. Hun skaper en rekke stemninger underveis her og dette er blitt en god filmfortelling. Man får også en litt lun sjarmerende Änglagårdaktig musikk for å skape litt ekstra stemning her. Skuespillerne gjør også sitt til at dette fungerer helt etter intensjonen. Harriet Andersson er troverdig som Frøken Kjær og gjør en rolle som er god og bærer filmen. Inger Lise Winjevoll som her har hovedrollen gjør også en passende god innsats som Mari. Alle har jo opplevd kjærligheten eller drømmer om å møte den og vennskapet er også noe man har kjært i livet. Dette er en film for liten og stor, men den aldersgruppen dette passer kanskje aller best for er de som er omtrent på alder med Mari her, altså fra 11 til rundt 15 år. Men alle husker jo da de gikk fra å være barn og mer over i ungdommen, man har jo også med Frøken Kjær her som representerer de voksnes rekker. Man får jo også litt enkel filosofi om livet her og dette er en fin film. Jeg husker godt første gang jeg så den på midten av 90-tallet da elsket jeg den. Jeg kjente meg igjen i en god del her og selv om jeg var gutt. Selv om dette kanskje ikke høres så fornøyelig ut hele veien så er det virkelig det. Det er en grei karakterutvikling her også. Denne filmen er framdeles veldig god og var et flott gjensyn. Jeg likte nok ikke filmen like godt nå som første gang jeg så den, men denne filmen har mange kvaliteter. Jeg gir filmen en terningkast fire på terningen og om du ikke har sett dette så gir jeg herved en varm anbefaling hvis du liker slike ‘voksne’ barnefilmer. |
|||
